MÅLBEVISSTHET

Jeg spurte ham om å ta med seg en avis på vei tilbake fra lunsj, men jeg er ikke en gang sikker på at han husker veien tilbake til kontoret,» spøkte sjefen. 

Akkurat da kom Harald styrtende inn gjennom døra, full av entusiasme. «Gjett hva som hendte, sjef!» På kafeen traff jeg på gamle Johnsen, og han har ikke bestilt noe fra oss på sju år. Men før vi skiltes, hadde jeg overtalt ham til en kjempekontrakt!» 

Sjefen sukket og så på sekretæren: «Var det ikke det jeg sa? Han glemte avisen.» 

Men en sånn sjef fortjente knapt å være sjef. Hva er en stakkars avis mot en stor kontrakt for firmaet? 

Det spørs om ikke Harald var både målbevisst og målrettet. Han tenkte mer på det viktige enn det som var en bagatell. 

Målbevissthet er en verdi vi ikke må miste. Å ha et mål er betingelsen for å lykkes. Ja, for å lykkes her i verden må vi ha et verdifullt mål, og bruke de riktige midlene for å nå dit. 

Det gjelder selvsagt om en vil drive forretning. Målet kan være å tjene penger og ikke noe annet. 

Men en bør vel ha mer ideelle mål? Det er nyttig å uttrykke det med klare ord, slik at en blir målrettet i alle avgjørelser en tar. Hensikten må ligge i noe utenfor det jeg steller med, et mål der ute, en hensikt å strebe mot der framme. 

Men det gjelder også i vårt personlige liv. Mennesker som utmerker seg, er ofte slike som tidlig i livet setter seg mål og stadig setter krefter inn for å nå målet. Selv de mest geniale er ofte ikke annet enn målrettede personer som av og til kan kritiseres for å være ensporet. 

Så kan de ha satt seg høye mål, de kan mislykkes noen ganger, men til slutt når de målet. Det mislykte er ikke nødvendigvis å bomme på målet, men å sikte for lavt. 

Ingen vind hjelper den som ikke vet hvor han skal seile. 

Det har ingen hensikt å ha ballen hvis du ikke vet hvor målet er. 

Vær ikke bare dyktig, men dyktig til noe. 

De fleste er alminnelige fordi de sprer innsatsen for mye. 

Den mislykte sikter på ingenting – og treffer. 

Den store vitenskapsmannen Albert Einstein sa en gang at «vår tidsalder utmerker seg ved fullkommenhet når det gjelder midlene, men forvirring når det gjelder målene». 

Ja, har vi funnet målene for våre liv? 

Et av de mest målbevisste mennesker jeg vet om, er apostelen Paulus. Han skrev en gang hvordan han tenkte om livet sitt: 

«Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.» 

Han så at et egentlige målet er å nå fram til livets seierskrans hjemme hos Gud. 

Målbevisst underordnet han alt under dette: å nå det evige målet.