MISKUNN
Han ga inspirasjon til den munkeordenen som heter fransiskanerne.
Frans fra Assisi vokste opp i et rikmannshjem og kunne ha arvet det meste. Men han ble grepet av Gud og bestemte seg for å følge Kristus, samme hva det ville koste.
En dag da Frans ba inntrengende til Gud, fikk han et svar: «Frans, hvis du vil lære min vilje å kjenne, må du hate og forakte alt det som din kropp hittil har elsket og ønsket å eie. Så snart du begynner å gjøre dette, vil alt som du tidligere syntes var kjært og behagelig, bli bittert og utålelig, og i stedet vil det som fikk deg til å grøsse, gi deg stor glede og tilfredshet.»
Frans følte seg trøstet av det himmelske svaret og ble svært oppmuntret av disse ordene.
En dag red han på sin hest nær Assisi, og da møtte han en spedalsk. Han hadde alltid følt en overveldende skrekk når han møtte disse lidende, men ved å ta seg kraftig sammen klarte han å overvinne sin sterke motvilje. Han steg av hesten, ga den spedalske en mynt og kysset hånden hans. Den spedalske ga ham et fredskyss, deretter steg Frans opp på hesten sin og red sin vei.
Noen dager senere tok han en stor sum penger og ga til spedalskehospitalet. Han samlet alle de spedalske og ga dem almisser, det vil si gaver, og han kysset hånden til hver enkelt av dem.
Tidligere klarte han ikke å ta på de spedalske, nei, ikke en gang se på dem. Men han fikk oppleve at da han forlot dem denne dagen, var dette som hadde vært så avskyelig for ham, virkelig blitt vendt til noe behagelig og fint.
Ja, tidligere hadde hans avsky for de spedalske vært så sterk at han som nevnt ikke var i stand til å se på dem. Han hadde heller ikke villet nærme seg de stedene der de bodde. Hvis han tilfeldigvis hadde kommet til å passere steder der de holdt til, eller hadde fått øye på en av de spedalske, kunne det hende at han ga dem en almisse via en mellommann, men så hadde han likevel vendt blikket sitt en annen vei og holdt seg for nesen.
Takket være Guds nåde hadde han nå fått miskunn til å adlyde budet om å elske det han tidligere hadde hatet, og avsky det han til nå hadde elsket på en feil måte.
Legendene om Frans av Assisi har inspirert millioner av mennesker opp gjennom historien til å vise den gamle kristne dyden miskunn.
Å vise miskunn og barmhjertighet er en verdi vi ikke må miste.
Når vi setter mis foran et ord, får det gjerne motsatt betydning: Mismot, misforståelse, misnøye. Miskunn blir da det motsatte av kunnskap og kjennskap.
Når Gud viser miskunn mot oss mennesker, har han lagt bort kunnskapen om våre synder og våre svikt. Da er han bare god og barmhjertig.
Når du viser miskunn mot et medmenneske, legger du bort din viten og dine fordommer og elsker din neste som han eller hun er.
