MISJONSGLØD
Et kapret passasjerfly styrtet 23. november 1996 nær Comoro-øyene, fordi det var gått tomt for bensin.
En eldste i den internasjonale evangeliske kirken i Addis Abeba, Andrew Meekens, var om bord i dette flyet, og han omkom. De som overlevde, kunne fortelle hva som hadde hendt.
Da kapteinen fortalte at han ville prøve å nødlande, reiste Meekens seg opp og talte. Først roet han ned passasjerene på dette Ethiopian Airlines-flyet. Så vitnet han kort om evangeliet om Jesus Kristus, og inviterte folk til å ta imot.
En overlevende fortalte at om lag tjue personer rakte opp hånden og tok imot frelsen, inklusive en flyvertinne som ikke overlevde nødlandingen.
Bladet som forteller denne historien, skriver at å drive misjon er omtrent som dette: Et døende menneske forteller andre døende mennesker om hvordan vi kan ha et håp om et evig liv.
Andrew Meekens brukte sine siste minutter til å praktisere sin misjonsglød. Hva gjør vi andre for å si det aller viktigste til alle som er på vei mot døden?
For mange er noe viktig blitt borte på veien: misjonsglød. Jesu sanne disipler har en iver vi kan kjenne igjen, iveren for at folk skal bli frelst. Men de fleste er likegyldige, og vi bryr oss ikke om dem som går mot døden uten å ha sin sak med Gud i orden.
Jesus sa til disiplene sine: «Se, jeg sier dere: Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst!» Ja, et fornyet blikk trenger vi for å se at åkrene er modne, og at innhøstingen står for hånden. Nå er det tid for å berge avlingen.
«Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.» Alle som sover, må våkne opp. For det er en dødens søvn vi sover når vi ikke bryr oss om Gud. Våkner vi opp, skal Kristus være lyset i livet vårt.
En kvinnelig misjonær som het Mary Nordström, og som med glede satte inn sine krefter og viste stor misjonsglød, sa det slik:
– Det er vårt privilegium å ha verdensmisjonen som vår lidenskap, det er ikke vårt ansvar å ha den som en byrde.
En annen misjonær sa det slik: – Jeg har bare ett stearinlys å brenne i dette liv, og jeg vil heller la det brenne ned der mennesker dør i mørke, enn i et land som er flombelyst.
De som kan snakke slik, har fått en verdi med seg ut i livet, en ekte misjonsglød, en vilje til å ta Jesu misjonsbefaling på alvor.
Ikke alle kan reise ut. Men alle kan vi støtte, oppmuntre og be for dem som reiser. Må Herren gi at vi ser mulighetene og bevarer misjonsgløden.
