MINNESTEINENE
Her i nord må vi liksom ha det mer traust og varig. Vi holder oss til steiner, vakre ubearbeide natursteiner eller pent tilhogde monumenter med tekst til ettertanke. Vakkert er det i alle fall.
De fleste minnesteinene finner vi naturligvis på kirkegårder. Mange synes det er fint å gå på gravlunder og lese alle innskriftene med navn fra området, talende datoer og korte eller lange minneskrifter.
Noen blir nesten vittige, for eksempel denne teksten fra en amerikansk kirkegård, som lyder nesten som en advarsel: «Her hviler Ellen Shannon, som ble forbrent til døde 21. mars 1870 da en lampe eksploderte. Den var fylt med ’R.E. Danforths ikke-eksplosive lampeolje’.»
Eller hva skal vi si om den ensomme enken som skrev disse ordene, også fra en amerikansk gravplass: «Helliget til minne om min ektemann John Barnes, som døde 3. januar 1803. Hans tiltalende unge enke, 23 år gammel, har mange egenskaper som gjør henne egnet til å være en god kone, og hun fortjener å bli trøstet.»
Kanskje du også er enig i det som står på en grav langt nord i Amerika: «Her hviler Ezekiel Aikle,102 år gammel. De gode dør unge.»
Men over til Norge. Forfatteren Lidvor Heimstad forteller om den minnesteinen som har imponert henne mest, en stein som står på en karrig kirkegård i Finnmark. På den beskjedne gravsteinen sto et navn hun ikke husker, men tittelen har hun aldri glemt: Kvinneforeningsmedlem. Slik ble en misjonskvinne hedret!
Det er fortalt om mange minnesteiner i Bibelen, og de er ikke nødvendigvis knyttet til graver. Da Jakob i en drøm hadde sett stigen reist mot himmelen, stod han tidlig opp om morgenen, og han tok den steinen han hadde lagt under hodet, og reiste den opp som en minnestein. «Den skal være et Guds hus,» sa han. På hebraisk heter det Betel, et kjent bedehusnavn fra Norge i nyere tid.
En annen minnestein ble reist som et vitne, som en markering av at verken den ene eller andre av partene skulle få lov til å passere minnesteinen for å gjøre noe ondt. Og Josva satte opp en minnestein – «for at dere ikke skal fornekte deres Gud», som han sa.
Den aller mest talende minnesteinen i Bibelen er vel den som Samuel satte opp: Eben-Eser sto det på den, og det betyr: «Hittil har Herren hjulpet oss.»
Så kanskje vi i dag skal oppmuntre til at det settes opp minnesteiner over gode forbilder, viktige hendelser, Guds gode inngrep og sannheter som bør bæres videre til kommende slekter. I vår rastløse tid er noe blitt borte på veien. Minnesteinene er verdt å ta vare på, og nye kan reises.
Men viktigst av alle minnesteiner er Jesus Kristus, om hvem Peter skriver: «Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud.»
