MILDHET
Men den unge sønnen i huset hadde lett for å glemme dette, for det hendte jo ikke noe galt. Den første gangen han glemte seg, ringte moren til det hjemmet han skulle besøke, for å forvisse seg om at han var kommet vel fram, og hun ba ham huske å ringe neste gang.
Men neste gang var telefonen stum igjen. Moren tenkte at nå ville hun finne på en straff, men så hadde hun likevel ikke lyst til å straffe ham. Hun ba om visdom idet hun slo telefonnummeret, og da var det som en stemme sa til henne: «Behandle ham slik jeg behandler deg.» Dermed ringte telefonen ett ring, og så la hun på.
Men da gikk det bare noen få sekunder før telefonen ringte, og der var gutten. «Jeg er her, mamma.»
«Hvorfor gikk det så lang tid før du ringte?»
«Vi begynte å leke, og så glemte jeg meg. Men så hørte jeg telefonen ringe én gang, og så husket jeg.»
«Jeg er glad for at du husket det. Ha det hyggelig,» sa moren.
Jeg synes dette er et enkelt, men talende eksempel på det å behandle et barn med mildhet. Er det ikke typisk menneskelig å ty til sterke virkemidler, slå til, buse i vei? Ja, ofte tror vi at Gud er slik. Men svært ofte ringer han bare én gang, med ett ring, og så håper han at vi ringer hjem.
Så mild er Gud. Så milde ønsker han at vi skal være. Ja, mildhet nevnes som en av de ni Åndens frukter. Apostelen Peter skriver om «en mild og stille ånd, som er dyrebar for Gud», og Paulus ber oss jage etter «kjærlighet, tålmodighet og mildhet», og minner om at han selv var mild som en mor overfor menigheten.
I dag har vi lett for å tolke mildhet som svakhet, at den milde er bløt og uten ryggrad. Men slik er det ikke. Ekte mildhet innebærer å ha styrke under kontroll, å være rolig og sindig når en er omgitt av en opphetet atmosfære.
Mildhet er å utstråle en dempende virkning på dem som er sinte og kommer ut av likevekt.
Den milde viser takt, vennlighet og høflighet som gjør at andre beholder sin selvtillit og verdighet. De milde vinner i stedet for å tape. I stedet for å bli utnyttet får de milde et forsprang på lengre sikt.
– Intet er så sterkt som mildhet. Intet er så mildt som virkelig styrke, sa en gammel vismann.
Kristus selv brukte aldri makt, bortsett fra én gang. Det var da han viste ut ondskapen fra templet sitt. Men han brukte aldri makt for å tvinge noen inn i templet. Han tvang overhodet ikke noe igjennom, men var mild og saktmodig.
Ofte ser vi at det myke og milde svaret har en egen evne til å smelte et hardt hjerte. Og som én sa: «Hvis jeg bare visste om alle dine smerter, din lengsel etter det som ikke kom, så ville jeg ikke stikke deg med ordene mine, men vise deg mildhet.»
