MEDYNK
Han ventet et svar som gikk i retning av leirgryter, fiskekroker eller slipestein. Men hennes svar på spørsmålet om det første tegnet på sivilisasjon, var «et helbredet lårbein».
Mead forklarte at det aldri ble funnet noe helbredet lårbein der jungelens lov rådde, der folk bare godtok at den sterkeste overlevde. Et helbredet lårbein viser at noen brydde seg, at noen viste medynk. Noen måtte jakte og samle mat til den som var skadd, helt til beinet hadde grodd.
Et vitnesbyrd om medynk er det første tegn på sivilisasjon, mente antropologen Margaret Mead.
Det fins mange ord og begreper for den verdien vi her snakker om. Det er en god verdi når noen viser barmhjertighet, medfølelse, godhet og kjærlighet. Når jeg i dag tar fram verdien medynk som en varig og viktig verdi som ikke må bli borte, er det fordi ordet er brukt så ofte i Bibelen.
Det mest kjente eksemplet på medynk finner vi i beretningen om den bortkomne sønnen.
Den yngste gutten hadde forlangt sin del av arven, behandlet faren som om han allerede var død, og dratt sin vei. Ryktene gikk om at han sløste bort alt i et skjødesløst liv. Da han omsider sto der uten penger, uten mat og uten venner, kom han til seg selv og tenkte: Min eneste sjanse er å vende tilbake til far.
Både gutten selv og de fleste andre måtte nå regne med at den uskikkelige sønnen kom til å få en god omgang juling. Men slik gikk det ikke. «Da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.»
En slik inderlig medynk er så å si en guddommelig egenskap. Den kommer fram også i en annen beretning, den berømte fortellingen om ham som falt blant røvere, og som verken prest eller levitt hadde tid til å ta seg av.
«Men,» forteller Jesus, «en samaritan som var på reise, kom også dit mannen lå. Og da han så ham, fikk han inderlig medynk med ham.» Der har vi det igjen: inderlig medynk.
Det er som om Gud selv, eller Jesus selv, trer fram gjennom denne barmhjertige samaritanen når han viser slik medynk.
Flere ganger står det om Jesus at han viste medynk, for eksempel i forbindelse med enken som bodde i Nain, og som hadde mistet sin eneste sønn. «Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke!» Og så reiste han sønnen opp fra de døde.
Han viste inderlig medynk med folket som var herjet og forkomne uten hyrde. Han hadde «inderlig medynk med folket. For de har alt vært hos meg i tre dager, og de har ikke noe å spise».
Han hadde omsorg i sult, i sykdom og død, vår kjære Herre, han viste medynk. Makter vi ved hans nåde å gjenspeile litt av denne inderlige medynk, så holder vi oppe en av Jesu største verdier.
