LÅNE
Hun var redd de to sønnene hennes kom til å bli solgt som slaver fordi hun ikke kunne betale for seg.
Derfor forklarte hun det hele for profeten Elisa og ba om hjelp.
«Elisa sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset?»
Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ikke annet i huset enn en krukke med salveolje.»
Med dette spørsmålet – hva har du i huset? – satte han fingeren på det ømme punktet. Hun hadde jo nesten ingen ting! Bare en stor gjeld. Og det var hennes problem.
Men hun hadde tross alt noe, en krukke med olje. Men profeten sa: «Gå til alle dine naboer og be om å få låne hjem noen tomme kar – bare ikke for få! Gå så inn og lukk døren etter deg og sønnene dine. Og hell oljen i alle karene. Etter hvert som de blir fulle, skal du sette dem bort.
Og hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sine sønner. De bar karene fram til henne, og hun helte i. Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: Bær fram enda et kar til meg! Men han svarte: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen. Så kom hun og fortalte det til Guds mann, og han sa: Gå og selg oljen og betal din gjeld. Så kan du og dine sønner leve av det som blir til overs.»
Og slik gikk det til at denne kvinnen fikk hjelp og ble kvitt gjelden.
Det kan sies mye om denne vakre beretningen. Men jeg vil knytte et par tanker til en verdi som må blankpusses som verdi: det å låne.
Det er ikke galt å be om et lån. Stundom står vi overfor en satsing, en økonomisk kneik.
Med omtanke kan vi låne verdier og satse på at Gud gir oss evnen til å betale tilbake. De som lånte ut til denne enken, var ikke sikre på om de fikk pengene tilbake. Men det gjorde de – på en forunderlig måte.
Men enken lånte også på en annen måte: Hun gikk til naboene for å låne tomme kar. Hun måtte bare ikke låne for få. Og ganske riktig: Hun fikk olje i de tomme karene – i samsvar med hvor mange kar hun hadde lånt. Hun selv ble velsignet ved de lånte tomme karene, sønnene hennes ble velsignet, og naboene som hadde lånt ut tomme kar, ble velsignet av å se Guds under.
Bibelen sier mye om å låne: «Når det er en fattig hos deg, blant dine brødre i noen av byene i det landet som Herren din Gud gir deg, da skal du ikke være hårdhjertet og lukke din hånd for din fattige bror, men du skal lukke opp din hånd for ham og låne ham det han mangler og trenger til.» Dette er ord fra den gamle Moseloven.
Jesus bekreftet en slik holdning da han sa: «Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.»
Den kloke kong Salomo sa: «Den som forbarmer seg over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.»
Ja, Jesus sa vi til og med kunne låne med risiko: «Og om dere låner ut til dem som dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for?»
Både å låne ut og låne inn kan gi velsignelser.
