LYKKE

Legen kom til å tenke på en ung kunstner med navnet Grimaldi, som ledet en kaféklubb og hadde stor suksess i nattelivet i verdensbyen. Legen sa til mannen: «Ta kontakt med Grimaldi. Prøv å lære av ham hvordan du kan ha det trivelig, så blir du nok frisk.» 

Den nedbrutte unge pasienten så opp med et ironisk smil og sa: «Det er jeg som er Grimaldi.» 

I den tidløse jakten etter lykken vet vi ikke hvem som er vinnere, og hvem som er tapere. Et lykkelig ansikt kan skjule et hjerte i sorg og motløshet. 

Alle er enige om at lykke er en stor verdi. Men mange synes den er blitt borte på veien. Og hvordan skal de da finne lykken igjen? 

Lykken er som solstrålene. Prøv å fange en solstråle, og du mislykkes. Men gled deg over virkningene av sola, så ser du lykken. De lykkeligste menneskene er de som har det så travelt med å leve og gjøre det gode, at de ikke legger merke til lykken. For dem er den der som en understrøm hele tiden. 

Vi innbiller oss at luksus og velstand er betingelser for et lykkelig liv. Men det som virkelig gjør oss lykkelige, er når vi blir begeistret for noe. Mye lykke blir oversett fordi den er gratis. 

Og den dyktige legen Albert Schweitzer, som ga sitt liv i en livslang tjeneste blant de fattige i et jungelhospital i Kongo, skrev: «Én ting vet jeg: De eneste mellom dere som virkelig blir lykkelige, er de som har lett etter og funnet ut hvordan dere kan tjene andre.» 

Lykken er en innstilling. Lykkens hemmelighet er ikke å gjøre det du liker, men å like det du gjør. Ikke hvor du er, men hva du er, bestemmer hvor lykkelig du er. De viktigste sidene ved lykke her i livet er noe å gjøre, noen å være glad i, noe å håpe på. 

Den vise kong Salomo sa at «den som akter på ordet, skal finne lykke. Og den som setter sin lit til Herren, er salig». Mange har fått se at lykken ligger i å høre Gud til. Det har både høy og lav i samfunnet funnet ut at stemmer. 

I det svenske kongehuset var det en sjelden personlighet som het prins Oscar Bernadotte. Han levde lenge – fra 1859 til 1953. Under et møte i Karlstad i Sverige sluttet prinsen talen sin med disse ordene: 

«For mitt personlige vedkommende vil jeg bekjenne at det største jeg kan tenke meg, er å være Jesu vitne. En kan kanskje synes at et menneske i min stilling alltid burde være lykkelig, men det er ikke slik. Om et menneske var i besittelse av det beste på jorden, ville han ikke være tilfreds, for hjertet lengter etter noe bedre. Først etter at den Herre Jesus inntok mitt hjerte, kjenner jeg ikke mer til utilfredsstilte lengsler der inne. I ord og gjerning å være vitne om hans kjærlighet, det er mitt ønske og mitt mål. Og jeg vil si til alle som lytter til mine ord, at det er en lykke å tjene ham, en stor lykke,» sa prins Oscar Bernadotte.