LEVE
Pelikanrapporten, Firmaets mann, Tid for hevn heter tre av dem.
Før John Grisham ble berømt og «eksploderte som en kommersiell supernova», som Newsweek skrev, var han en ukjent advokat i en liten by. Men selv om Grisham i dag er rik og berømt, prøver han å peke på det som har varig verdi, inkludert sin tro på Gud.
Ved en anledning fortalte han at mens han studerte juss, fikk han et godt råd av en venn.
«En av de beste vennene mine i studietiden,» fortalte Grisham, «døde bare 25 år gammel, like etter at han hadde tatt sin avsluttende eksamen. Jeg studerte ved det juridiske fakultetet, og han ba om å få treffe meg. Vi spiste lunsj sammen, og han fortalte at han hadde fått kreft.
Jeg kunne ikke tro det.
– Hva gjør du når du antakelig kommer til å dø snart? spurte jeg.
– Det er enkelt, sa han, – du passer på å komme i et rett forhold til Gud, og du tilbringer så mye tid du kan sammen med dem du er glad i. Og så gjør du opp med alle andre.
Til slutt sa han: – Du vet, du burde i grunnen leve hver dag som om du hadde bare noen få dager igjen å leve.»
Og John Grisham føyde til: «Jeg har aldri glemt de ordene.»
Ja, dette er grunnlaget for virkelig å leve, i frihet og trygghet: komme i et rett forhold til Gud, være sammen med dem du er glad i, og gjøre opp med alle andre.
I Bibelen fortelles det om en mann som kom løpende og falt på kne for Jesus og spurte ham: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? Han hadde en riktig og god innstilling.
Men han spurte feil: Hva skal jeg gjøre for å arve? En arv bygger ikke på innsats og fortjeneste. Den bygger på et slektskapsforhold. Du arver etter dine foreldre. Mannen som kom til Jesus, satte sin lit til penger og innsats. Men Jesus viste at det viktigste er å følge Jesus, bli venn med ham, ja, rett og slett bli et Guds barn ved å tro på Jesus.
Det er en verdi som rett og slett heter å leve. «Den som har Sønnen, har livet,» sa Jesus, og pekte dermed på seg selv. Kommer du i et rett forhold til Gud her og nå, så eier du det evige livet, og det har begynt nå.
En mann fortalte at han var innom en kafé, og der traff han en gammel fyr som han kjente, og som han visste skulle feire sin hundreårsdag uken etter. Mannen dultet borti den gamle og sa med et smil:
«Er du ikke ute for å feire litt for tidlig?»
«Å nei,» svarte hundreåringen. «I min alder er hver dag en feiring.»
Ja, hvorfor ikke la hver dag være en feiring? Jakten på penger og tomme fornøyelser gir ikke livet mening. Meningen er å komme i et rett forhold til Gud, å være nær mennesker du er glad i, og å gjøre godt mot alle andre.
Da kan vi virkelig leve, ja, faktisk feire hver dag vi får.
