LANGSIKTIGHET
Ingen har garantier for at vi skal få oppleve morgendagen. Likevel kan vi arbeide og planlegge langsiktig for årene framover. Andre kan nyte godt av det du og jeg sår.
Langsiktighet er en verdi som ikke må bli borte på veien.
En mann sto og så på en nitti år gammel nabo som holdt på å plante et epletre. Han spurte: «Du venter vel ikke å få høste epler fra det treet noen gang?»
Den gamle hvilte seg på spaden og sa: «Nei, så gammel som jeg er, kan jeg ikke vente det. Men gjennom hele livet har jeg nytt epler fra trær jeg aldri har plantet. Nå vil jeg betale tilbake til de andre med trær de kan nyte godt av.»
En slik vakker langsiktighet viser et sinn preget av takknemlighet, håp og tro, fjernt fra vår egen tids kortsiktige ønsker om å få behov tilfredsstilt på flekken, og så ferdig med det.
At en slik langsiktighet kan skape håp og mot, ja, nesten snu opp ned på menneskers liv, forteller følgende historie om:
En lærer ble bedt om å besøke et barn som var innlagt på et sykehus i storbyen. Hun fikk oppgitt guttens navn og romnummer og fikk høre i telefonen: «Vi holder på med substantiv og adverb i klassen nå. Fint om du kan hjelpe ham med leksene så han ikke kommer for langt etter de andre.»
Først da læreren sto utenfor sykestua, skjønte hun at hun var kommet til avdelingen for brannskader. Ingen hadde forberedt henne på å finne en ung gutt med store og alvorlige brannsår, og med mye smerter.
Perpleks som hun ble, følte hun likevel at hun ikke bare kunne dra sin vei. Derfor presenterte hun seg litt klosset for gutten: «Jeg er lærer, og klasseforstanderen din har sendt meg for å forklare deg om substantiver og adverb.»
Neste morgen ble hun spurt av en sykesøster ved avdelingen: «Hva gjorde du med den gutten?»
Før læreren rakk å finne på en unnskyldning, avbrøt sykesøsteren: «Du forstår ikke. Vi har vært svært bekymret for den pasienten. Men etter at du kom hit i går, har han totalt forandret innstilling. Nå kjemper han, behandlingen virker, det er som han har bestemt seg for å leve.»
Gutten forklarte senere at han hadde gitt opp alt håp, helt til han møtte denne læreren. For noe hadde gått opp for ham. Med gledestårer forklarte han det på denne måten:
«De kunne ikke sende en lærer for å forklare substantiver og adverb til en gutt som bare skulle dø, kunne de vel?»
Så i dag vil jeg slå et slag for den verdien det er å tenke langsiktig. Det er ikke sikkert du skal se alle fruktene av innsatsen din.
Men Bibelen sier: «Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor.»
Det gode sporet der Gud har gått foran i å gjøre vel mot alle, skaper mot og håp og tro.
