KULTURARVEN
Den må ikke bli borte på veien. Kultur er alt det beste som er blitt sagt og tenkt gjennom historien – og i dag.
Hvor har vi fått den rike kulturarven fra?
Pater Hallvard Rieber-Mohn skrev i 1981: «All kultur har sine røtter og sitt utspring i det religiøse, vår egen verdensdel er intet unntak. Først var Europa den kristne kultur. Så ’hadde’ det en slik kultur. Vi ser for lengst omrisset av en tredje fase: Den etterkristne, der politikken – dyrkelsen av statlige og økonomiske systemer – har tatt troens plass.
Politikken trenger ikke de kristne trosmysterier – den har sine egne. Og de etiske holdninger de avføder, er av en slik art– satt på spissen og i renkultur – at de er et sikkert opplegg til fortvilelse i masseformat,» skrev kulturkritikeren Hallvard Rieber-Mohn.
Å rive den kristne kulturarven bort fra sine kristne røtter er som å plukke vakre blomster og sette dem i en vase, minner tidligere statsminister Lars Korvald om.
«Blomstene kan nok bli satt midt på bordet og utstråle skjønnhet der. Vi gleder oss over dem så lenge de holder. Men til slutt visner avskårne blomster. De har ikke mulighet i seg til å leve videre, fordi de har mistet kontakt med roten. Slik er det også selve roten som må bevares for at et kultursamfunn skal holde sine verdier levende,» sier Lars Korvald.
Den engelske dikteren, litteraturkritikeren og nobelprisvinneren T.S. Elliot støtter dette:
«Jeg tror ikke Europas kultur kunne overleve den kristne tros fullstendige undergang. Hvis kristendommen forsvinner, forsvinner hele vår kultur. Så må vi møysommelig begynne forfra igjen, for man kan ikke få en ferdigsydd kultur.»
Hva består egentlig kulturarven i? Sigrid Undset svarer slik: «Den kosteligste kulturarv er de moralske begreper, de gamle blanke ordene: ’styrken, visdommen, rettferdigheten, sannheten, barmhjertigheten, kyskheten, måteholdet og tapperheten’ ...» sier Sigrid Undset, og hun sier et annet sted: «Kulturens kjerne er en bevissthet om forpliktelse.»
Hallvard Rieber-Mohn legger til i forbindelse med ordet forpliktelse: «Det reiser igjen det lenge avviste spørsmålet: Overfor hvem?»
Vi har opplevd en betydelig avkristning. De normene vi godtok i tidligere generasjoner, er blitt satt til side i toleransens og nøytralitetens navn. Så skulle vi få et nøytralt og tolerant samfunn der alle kunne finne seg til rette. Men dette er ikke resultatet. Vi har fått en kulturkrise og et verdimessig tomrom.
Det beste i vår kultur er ærefrykten og forpliktelsen overfor Gud, respekten for menneskeverdet, nestekjærligheten og godheten.
Den kristne kulturarven er verdt å kjempe for, verdt å løfte fram, verdt å peke på inn i en ny tid.
