KJENNSKAP
Ansiktet til en sovende kvinne, til denne sovende kvinnen, er noe dypt og mystisk. Med de myke linjene, med de skjulte øynene, med de lukkede leppene sier dette ansiktet: «Elleve år er på ingen måte nok til å komme under huden – enda mindre helt inn i hjertet – til det mysteriet som en person er.»
Denne kvinnen er min kone. Men hun er også en søt og yndig fremmed, som jeg kan bruke et helt liv til å bli kjent med. Hun overrasker meg stadig. Jeg er glad for det, ja, det er jeg virkelig, for disse overraskelsene fornyer ekteskapet vårt,» skriver Rodney Clapp.
Første gang Bibelen bruker ordet kjenne, få kjennskap til, er da Adam lærte sin hustru Eva å kjenne. Fra den tid har ekteskapets dype og personlige kjennskap dannet modellen for all annen god og personlig kjennskap.
Kjennskap er noe mer enn kunnskap. Kunnskapen har med hodet å gjøre, kunnskapen kan være kald og upersonlig, men kjennskapet har med hjertet, viljen og retningen å gjøre.
To menn stanset bilen sin og spurte en mann på et fremmed sted: «Hvor er vi nå?» Mannen svarte: «Dere sitter i en bil.» De to kjørte videre, og den ene sa til den andre: «La oss spørre en som har kjennskap, ikke bare kunnskap.» «Hva mener du med det?» «Fordi han her ga oss helt nøyaktig informasjon som var fullstendig unyttig for oss.»
Kjennskap er en uvurderlig verdi. Kjennskap til våre kjære, kjennskap til menneskene, men fremfor alt kjennskap til Gud og hans sannheter. Mange har dessverre ikke lenger kjennskap til Bibelen og dens verden.
For en tid siden gikk en fjernsynsreporter ut på gaten for å stille spørsmål omkring Bibelen. «Kan du sitere for meg et av de ti bud?» spurte journalisten.
«Ytringsfrihet?» svarte universitetsstudenten.
En annen ble spurt om å fullføre denne setningen: «La den som er uten synd ...»
Svaret var: «... ha det hyggelig?»
Så vendte journalisten seg til en ung mann og spurte: «Hvem i Bibelen ble slukt av en stor fisk?»
Det kjappe svaret var: «Pinokkio!»
Profeten Hosea kom med følgende appell: «Så la oss lære å kjenne Herren! La oss søke med iver å lære ham å kjenne!»
I ordspråkboken i Bibelen har appellen fått denne formen: «Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.»
En søndagsskolelærer avsluttet timen med å be til Jesus. Hun åpnet øynene og så rett inn i to forbausede barneøyne, og en gutt som spurte: «Kjenner du Jesus, du da, tante?»
Ja, det går an å kjenne Jesus. Peter sier: «Voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus!»
Og selv sa Jesus: «Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg.»
