IVER
Da han søkte lege, fikk han vite at han hadde fått en uhelbredelig sykdom som ville føre til mer og mer slapphet i musklene. Styrken hans kom til å visne hen, stemmen ville svikte, og etter hvert ville det bli umulig for ham å svelge.
Sangster kastet seg inn i arbeidet sitt, han fant at han fremdeles kunne skrive, og han tok desto mer tid til å be til Gud.
«Vær så snill, Gud,» ba han, «la meg få stå midt i kampen. Jeg bryr meg ikke om at jeg ikke lenger kan være general, gi meg bare en avdeling å lede.»
Han skrev artikler og bøker og hjalp til med å organisere bønnegrupper. «Ennå er jeg bare i lidelsens barnehage,» sa han til mennesker som syntes synd på ham.
Etter hvert ble beina hans ubrukelige. Stemmen ble helt borte. Men med skjelvende hånd kunne han fremdeles holde i en penn.
Påskemorgenen like før han døde, skrev han et brev til datteren: «Det er forferdelig å våkne opp påskemorgen og ikke ha en stemme som kan si: «Han er oppstanden!» Men enda verre ville det ha vært om jeg hadde stemme, men ikke noe ønske om å rope det ut.»
Det er inspirerende å lese om mennesker med ivrige og brennende hjerter. Og det leder meg fram til dagens umistelige verdi:
IVER
Fine greier. Forresten ikke alltid, men når iveren er knyttet til det gode. Apostelen Paulus skriver: «Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos dere.» Ja, tenk å ha iver også når vi ikke blir betraktet og inspisert, men iver også når vi bare er for oss selv!
En forsikringsagent fikk høre av sjefen sin at han ikke var ivrig nok. I stedet for å bli sint eller frustrert over dette gikk han på med desto større entusiasme.
En dag la han merke til noen karer som holdt på å pusse vinduer 17 etasjer over bakken. De må da trenge livsforsikring, tenkte han. Han banket på ruta, og de vinket ham ut. Og i en kurv 17 etasjer over bakken, med hjertet helt oppe i halsen, fikk han solgt verdifulle forsikringspoliser. Det var en iver som ble lønnsom.
Kristne mennesker er kalt til å vise iver for Jesus Kristus. Vi skal ikke være levende eksempler på mennesker som har «holdt seg godt», men vi skal være eksempler på mennesker som har ofret seg, som har brukt seg opp i en ivrig tjeneste for sin Herre.
Jeg glemmer ikke en gammel venn som stadig ba til Gud: «Kjære Herre, ta bort bremseklossane i livet vårt!»
Den virkelige iveren får vi når vi blir opptatt av Jesus, som døde for oss og oppsto for oss, han som ifølge Bibelen «gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger.»
Med iver gjøre gode gjerninger. Her er en god verdi for i dag.
