INKARNASJONEN
Han brukte en illustrasjon, en fortelling:
Det var en gang en rik konge. Hans makt var kjent over hele verden. Han var likevel svært ulykkelig, for han ønsket seg en hustru. Uten en dronning var det store palasset tomt.
En dag red han gjennom en liten landsby. Da fikk han se en vakker landsens pike. Så skjønn var hun at kongens hjerte ble helt betatt. Han ønsket henne mer enn noe annet han hadde ønsket seg.
I dagene som fulgte, red han ofte forbi huset hennes, idet han håpet å få se henne bare et øyeblikk mens han passerte.
Han tenkte mye på hvordan han kunne vinne hennes kjærlighet. Han tenkte: Jeg vil sette opp en kongelig erklæring om at hun må bringes fram for meg, og at hun skal bli landets dronning.
Men da han tenkte nærmere over dette, måtte han innrømme at hun var en undersått og kunne føle seg tvunget til å adlyde. Da ville han aldri bli sikker på at han hadde vunnet hennes kjærlighet.
Derfor sa han til seg selv: «Jeg vil invitere henne helt privat. Jeg vil kle meg i min fineste kongelige stas, ta på meg diamantringene mine, bære mitt sølvsverd, mine skinnende svarte støvler og min fineste fargerike kappe. Jeg vil overvelde henne og med en håndbevegelse få henne til å bli min brud.»
Men da han tenkte mer over dette, visste han at han likevel alltid ville være i tvil om hun egentlig hadde giftet seg med ham på grunn av den rikdommen og makten han kunne gi henne.
Derfor bestemte han seg for å kle seg som en landsbyboer, reise til landsbyen og la vognen slippe ham av der. Forkledd ville han nærme seg huset hennes. Men falskheten ved denne planen appellerte likevel ikke til ham.
Til slutt skjønte han hva han måtte gjøre. Han ville legge av seg de kongelige klærne. Han ville dra til landsbyen og bli en av beboerne der. Han ville arbeide og lide sammen med dem. Han ville reelt og faktisk bli en landsbybeboer. Det gjorde han også. Og han vant sin hustru, sier Kierkegaard.
På tilsvarende måte har Gud tenkt igjennom hvordan han kunne vinne menneskene i denne verden. I og med Kristus ble Gud en av oss. Han tok på seg menneskelig kjøtt og blod for å bo mellom menneskene. Paulus sier: «Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv.»
Så stor kjærlighet har Jesus vist at han forlot de fullkomne forholdene ved det himmelske hoffet. Han la til side praktklærne og de guddommelige egenskapene og gjorde seg til ett med oss. Han vil vinne seg en brud. Hvem kan stå imot en slik kjærlighet? Hvem kan avvise et slikt frieri?
