INITIATIV

To biologer, Richard Armstrong og Edward Watkin, har fortalt om et eksperiment de gjorde med det de kalte «prosesjonslarver». Det er små larver som liker å gå på rekke og rad.

De tok en leirkrukke som inneholdt en plante, og på kanten av krukka satte de opp larver, mange larver, langs hele kanten. De små larvene gikk rundt og rundt på krukkekanten en hel uke. Ikke en eneste gang tenkte de på å bryte ut av rekken, gå inn på plantejorda og spise av planten. Til slutt døde larvene av utmattelse og sult.

Armstrong og Watkin sier at dette er som et bilde på mange menneskers oppførsel. Folk har så vanskelig for å bryte ut av dagens vanlige rytme. De har ikke lyst til å være annerledes eller gjøre noe annerledes.

Derfor har jeg i dag lyst til å peke på en verdi som lett blir borte på veien: initiativ. Det gode initiativ er en verdi vi ikke må miste.

Hadde én prosesjonslarve latt være å følge mengden og i stedet brutt ut for å gå til matfatet, hadde alle de andre larvene fulgt etter. På samme måte er det i menneskelivet så viktig når én eneste person stikker seg ut, gjør noe annerledes, ja, tar initiativ til det gode og rette.

Ofte kan ikke livet lignes med at vi går i rekke og rad. Like ofte står alt stille. Det mangler et initiativ. Noen må skyve noe nytt i gang. Om dette var det en som sa: Det fins bare tre slags mennesker: De som må dyttes. De som det ikke går an å dytte. De som dytter.

De som dytter, er de som viser initiativ. Det kan en selvsagt bli trett av. Jeg har selv hørt hjertesukkene fra dem som sier:

– Skal noe skje her, må jeg dra det i gang. Ingen andre gidder noe. Jeg er lei av å være den som alltid må ta initiativet.

Nå trenger vi selvsagt ikke starte noe nytt hele tiden. Det er en tid for å la ting skje, og en tid for å få ting til å skje.

Prøv likevel å være en person med selvstarter. Flere ganger står det i Bibelen: «Men dere, brødre: Bli ikke trette av å gjøre det gode.» Og videre: «Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett.»

Vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett. Det gode initiativet viser seg ikke umiddelbart i et godt resultat. Her kan vi lære noe av bonden og hageentusiasten. En ting er å så, noe annet er å luke og vanne, stelle og vente tålmodig. Det rette initiativ vil bli belønnet med en god innhøsting i form av vakre blomster eller god frukt.

Så la oss ikke være som prosesjonslarven, som bare går i rekke og rad etter alle andre. La oss ikke være som de stillestående, passive, som bare venter på at en eller annen skal ta et initiativ.

Bli ikke trett av å gjøre det gode!