HVILE
Mannen inviterte kona til å sitte på, og hun takket ja. Men forundret ble han av å se at hun satt med den store børa på ryggen fremdeles.
Han spurte: «Hvorfor legger du ikke fra deg børa di i vogna?»
Hun svarte: «Det er da så snilt at jeg skal få sitte på, så det skulle bare mangle at jeg ikke kan bære børa sjøl.»
Vi kan smile av historien, men sier den ikke noe om hvordan vi ofte innretter oss? Vi mangler evnen til å hvile, for vi tar ikke av oss byrden vi bærer på. Vi har satt av tid til å slappe av, men klarer ikke legge av oss det som tynger.
Det er en kunst å hvile. Derfor tar jeg det fram som en verdi som ikke må bli borte for oss. En ting er å sove, en ting er å ligge henslengt i en sofa. Men virkelig hvile har en kvalitet i seg som vi trenger å lære.
En dame fortalte at hun virkelig hadde lært å hvile. Forskjellen var tydelig når hun så på sengen sin om morgenen. Før hadde den vært skrukkete og i kaos når hun sto opp, fordi hun hadde kastet seg fram og tilbake hele natten. Nå var den blitt glatt som silke om morgenen.
Hva var forskjellen? Denne kvinnen var blitt en kristen. Det som hadde uroet henne, hadde hun fått legge over på Herren. Og så kom hvilen.
Dette betyr ikke at kristne er fritatt fra å slite med søvnproblemer eller mangel på hvile. Men vi kommer et skritt nærmere den gode hvilen når vi får tilgivelse for syndene våre og legger liv og død i Guds hånd.
Jesus sa: «Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.» Biskop Georg S. Geil har gjort oppmerksom på at hvile på gresk heter anapausis. Ordet pause ligger innebakt i det greske ordet. «Det er ikke det store, glade latmannsliv han lover oss, men en pause, et pusterom, så en kan få mot til å gå videre, samle mot til enda en dag, eller kanskje bare en time til.»
Jesus vet at vi trenger å komme avsides med ham og hvile litt, ellers kommer vi bare avsides. Har du ikke tid til å hvile, må du ta deg tid til å bli sykmeldt.
Bibelen har rike løfter om den hvilen vi kan finne i Gud. I den kjente Salme 23 hører vi at «Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann». Og Gud sier ved profeten Jesaja: «Mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.» Dette ordet peker like inn i evigheten, som også kalles den evige hvile. «Løftet om å komme inn til hans hvile, gjelder ennå,» står det i Hebreerbrevet.
Så unn deg å hvile langs veien. Kom avsides med Jesus og hvil deg litt. Pass på at det som ødelegger hvilen, blir lagt over på ham som vil bære byrdene dine. Når hjertet er gitt til Gud, når samvittigheten er kommet til ro, når du er bestemt på å være lydig mot Gud, da kan du virkelig få en kvalitetshvile.
