Gi en gave

HISTORIEN

Kan vi lære noe av historien? Er det bare døde fakta som ligger bak oss, eller kan det som har hendt, gi visdom og innsikt i hvordan vi bør innrette oss i dag?

 En som heter Sydney Harris, har skrevet: 

«Folk liker å si at fortiden er død, men det er i virkeligheten fremtiden som er død – og vi får den til å bli levende bare ved å anvende det som vi har lært av en levende fortid, på vår nåtid.» 

Fortiden gir altså fremtiden liv. De som vil vie seg til tiden og fremtiden, bør derfor merke seg at vi forstår verken oss selv eller vår samtid uten å se den i lys av fortiden. 

Historien, slektenes opplevelser og erfaringer, må ikke bli borte på veien. Historien er en verdi vi ikke må miste. 

En dyktig utenriksminister i sin tid var Henry Kissinger. Han hevdet at historien gir oss en sunn realisme når vi arbeider for det gode i vår egen tid. Han skrev: 

«Jeg ser på meg selv mer som historiker enn som politiker. Som historiker må du være deg bevisst at enhver sivilisasjon til slutt har gått til grunne. Historien er en beretning om forsøk som ikke lyktes, om drømmer som ikke ble realisert, og ønsker som ikke ble oppfylt, og som viste seg å være noe helt annet enn en ventet. Så som historiker må en leve med en sans for at tragedie er uunngåelig. Som politiker må en handle ut fra den forutsetning at problemer kan løses,» skrev Henry Kissinger. 

Derfor var han en aktiv politiker – med den realismen som historien hadde lært ham. 

Riker oppstår og går til grunne. Den britiske historikeren Edward Gibbon skrev for over to hundre år siden om Romerrikets vekst og fall. Han pekte på fem årsaker til at det mektige romerske imperiet gikk i oppløsning i sin tid: 

For det første: Undergraving av hjemmets verdighet og hellighet, som er grunnleggende for menneskelig samfunn. 

For det andre: Høyere og høyere skatter, og at offentlige penger ble brukt på gratis brød og sirkus til folket. 

For det tredje: En desperat jakt etter underholdning, som etter hvert ble stadig mer opphissende, brutal og umoralsk, 

For det fjerde: Stor opprustning, enda den virkelige fienden var i folket selv – oppløsningen av individets ansvar. 

For det femte: Forfall når det gjelder religion – troen ble mer og mer en ytre form, den mistet kontakten med livet og mistet sin kraft til å veilede folket. 

Om Gibbon har rett, er det ikke vanskelig å se likhetstrekkene med vår egen tid. 

Familieoppløsningen, økningen av statens makt, underholdningsjaget, opprustningen og sekulariseringen. Kan vi lære noe av Romerrikets fall? 

Bibelen er en historiebok. Den sier om seg selv: «Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som Skriftene gir.» 

Bibelen er både en optimistisk og en realistisk historiebok. Den viser ondskapen, men gir oss håp og trøst, og den vil lære oss tålmodighet. 

Vi kan få vite hvor historien går, og vi vet at Kristus kommer.

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding