HIMMELEN
Nå ble mikrofonen sendt rundt så de som ville, kunne si noen setninger om hva leiren hadde betydd for dem.
En gutt med rødt hår og fregner rakte opp hånda, og alle var nysgjerrige etter å høre hva denne gutten, som hadde Downs syndrom, hadde å si. Han tok mikrofonen, satte den for munnen og sa: «Nå drar vi hjem.»
Moren hans fortalte senere til Joni Eareckson Tada, som gjengir denne historien, at gutten hadde savnet faren sin, som måtte være hjemme og arbeide. Selv om han hadde hatt en fin leir, lengtet han hjem, for han savnet pappa.
– Ja, skriver Joni, denne verden er hyggelig nok. Men har vi lyst til å være på familieleir for bestandig? Jeg tror ikke det. Jeg er enig med gutten som savnet Pappa, sin himmelske Far. Hjertet mitt lengter etter å dra hjem. Så ikke gå glipp av det å investere i evigheten, slik at himmelen blir hjemmet for ditt hjerte, skriver Joni.
Den franske forfatteren Victor Hugo skriver så vakkert om himmelen: «Tenk å gå i land, og så finne ut at du er himmelen! Tenk på å gripe en hånd, og så oppdage at det er Guds hånd! Tenk å puste inn en ny og frisk luft og innse at det er himmelens luft! Å merke at du har nye krefter, og oppdage at det er selve udødeligheten! Å gå fra storm og stress til en fullstendig ro. Å våkne og finne at du er hjemme!
Når jeg må legges i graven, kan jeg si som så mange andre at jeg har fullført mitt verk, men jeg vil ikke si at jeg har fullført mitt liv. For mitt nye dagsverk begynner neste morgen. Graven min er ikke en blindgate. Den er en gjennomfartsvei. Den lukker seg over meg om kvelden og åpnes om morgenen,» skriver Victor Hugo.
En mann satt ved siden av en liten, gammel kvinne på et langdistansefly mot øst. Hun var svært nervøs, og mannen spurte: «Er det første gang du flyr?»
«Nei,» sa hun, «jeg er alltid nervøs når jeg flyr. Men det blir ikke så ille denne gangen.»
«Hvorfor ikke?»
«Fordi vi flyr mot morgenen,» sa hun. «Vi flyr mot soloppgangen.»
Dette er noe vi kan holde fast ved. Alle som tror på Jesus, flyr mot morgenen, vi er alltid på vei mot soloppgangen.
Den danske ungdomspresten Olfert Ricard spør oss om vi har kjent noe av sjelens hjemlengsel. «Jesus kjente den sterkt den siste kvelden da han sa: «Far, timen er kommet, herliggjør din Sønn!» Nå ville Sønnen hjem. I hjemlengsel banket han på hjemmets dør: Far, slipp meg inn – nå! Trettitre år på jorden er en evighet for den som har opplevd en evighet hos deg.»
«Og når striden blir til seier, og du kors med krone bytter,
Da skal du i evig fred mettes av hans kjærlighet.»
