HELLIGGJØRELSE

Nå fikk hun en anledning til å si: «Jeg har alltid ønsket å spørre en eller annen hva dere Guds menn gjør der oppe på toppen av åsen. Dere ser jo ut til å være så nær himmelen. Jeg har alltid undret meg over det hellige livet som dere lever der oppe.» 

Den gamle munken, en vis og ærlig teolog, svarte: «Hva vi Guds menn gjør der oppe på den hellige åsen? Det skal jeg fortelle deg, min kjære: Vi faller, og vi reiser oss. Vi faller, og vi reiser oss.» 

Han som fortalte historien, skrev: «Den gamle talte rett om all kristen vekst. Den skjer ikke på et blunk. Den skjer når vi får et glimt av hva vi ennå ikke har oppnådd, og når vi ønsker å nå det, inderlig og ærlig sier: Så langt er jeg kommet. Jeg ber Gud om at jeg må få nærme meg målet. Jeg faller, men jeg reiser meg. Han er den eneste som kan gjøre meg mer hellig.» 

I dag vil jeg ta fram en verdi som jeg håper ikke bare munker er opptatt av. Den er viktig for alle, og spesielt for dem som kaller seg kristne. Det handler om å bli mer hellig i livet, mer lik Kristus. 

I det teologiske språket snakker vi om helliggjørelse – å bli utskilt fra et verdslig liv og bli mer innviet til å tjene Gud i hverdagen. Det er et ideal som ikke bare munker burde sette høyt, men alle som vil leve til ære for Kristus i denne verden. 

Da får en sjelden mye å skryte av. Helst går det vel som med den gamle, kloke munken. Det han så, var helst at han falt, og reiste seg – han falt og reiste seg igjen. 

Helliggjørelse er ikke at det stadig henger over meg påbud og forbud som sier: Gjør! Gjør ikke! Nei, det innebærer å søke å bli ett med Guds vilje i dybdene av vårt sinn. 

En slik enhet er ikke mulig uten at vi søker mer og mer å bli ett med Kristus og hans kjærlighet. En kvinne ba daglige denne bønnen: 

«Herre, ta imot meg slik som jeg er, og gjør meg siden slik som du vil ha meg.» 

Apostelen Peter hadde mange personlige egenskaper som han sikkert ikke var så glad i selv. Han var temperamentsfull og fremfusende, men ikke så modig når det kom til stykket. Etter å ha vært i skolegang hos Jesus gjennom flere år, ble han opptatt av å vokse som kristen, ja, han synes å ha blitt mer og mer opptatt av helliggjørelsen jo eldre han ble. 

I sitt andre brev minner han om at Gud «har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur». 

Så viser han til en slags hellig trapp med åtte trappetrinn: «Så legg nettopp derfor all vinn på at dere i troen viser dyd, og i dyden skjønnsomhet, og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmodighet, og i tålmodigheten gudsfrykt, og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle.» 

Dette innebærer mer å være enn å gjøre. Og slik er helliggjørelsens indre liv: å fornye våre tanker og holdninger etter Guds vilje. Helliggjørelsens nøkkel er å bli mer opptatt av Jesus og ligne ham.