GJESTFRIHET

«Kom, Herre Jesus, vær vår gjest, og velsign de gavene du gir.» 

«Pappa,» sa den lille sønnen i huset, «hver kveld ber du Jesus komme og være vår gjest, men han kommer aldri.» 

«Vi kan bare vente, gutten min,» svarte faren, «men jeg er sikker på at han ikke vil si nei takk når vi inviterer ham.» 

«Men,» sa gutten, «hvis vi venter at han kommer og spiser med oss, hvorfor setter vi ikke da en tallerken klar til ham på bordet?» 

For å slippe å få flere vanskelige spørsmål lot faren gutten dekke en ekstra tallerken på bordet. 

Like etter banket det på døren, og et fattig barn, en tigger, sto utenfor. 

Den frimodige gutten i huset sa: «Jeg vil tro at Jesus ikke kunne komme i dag, derfor sendte han denne gutten i stedet.» Og uten mer diskusjon fikk den fattige gutten en plass ved kveldsbordet. 

Gjestfrihet er et av de gode gamle hedersordene, en verdi som er blitt borte på veien. Men gjestfrihet er virkelig en verdi å ta vare på. 

«Glem ikke gjestfrihet! For ved den har noen hatt engler til gjester uten å vite det,» står det i Bibelen. Og det det her er tenkt på, er Abraham og Sara, som i sin alderdom tok imot to ukjente menn og stelte godt for dem. Så viste det seg etter hvert at de to var engler, og at de kom med en stor og glad nyhet. Uten å vite det hadde de to gamle engler som gjester. 

Koranen sier: «Det hus som ikke mottar gjester, mottar aldri engler.» Derfor skal heller ikke vi glemme gjestfriheten. 

«Ja, men vi har det ikke fint nok,» sier noen. «Her er alltid så rotete. Og ikke har vi fin mat klar i kjøleskapet.» 

Hvem har sagt at det må være så ryddig? Hvem har sagt at vi alltid må stille med festmat? 

Det som får en gjest til å føle seg hjemme, er ikke det som står på bordet, men de som sitter ved bordet. Husket vi bare det, ville vi lettere åpne hjemmet vårt og dermed få del i velsignelsene ved gjestfriheten. 

Det er ikke sikkert at de hyggeligste hjemmene er de rikeste. Det beste kompliment er at en ikke unnskylder seg for enkel mat. Det viser nemlig tillit. 

Tillit er bedre enn festmat. 

Som en kvalifikasjon for å bli kvinnelig medarbeider i menigheten nevner apostelen Paulus at «hun må ha ord for gode gjerninger, ha oppdratt barn, vist gjestfrihet, vasket de helliges føtter, tatt seg av nødlidende og alltid ha lagt vinn på å gjøre godt». 

Her står gjestfriheten sentralt, som vi ser. 

Apostelen nøt selv godt av stor gjestfrihet da skipet han seilte med, forliste på en øy. Slik forteller han det selv: «I nærheten av dette stedet lå det en gård, som tilhørte en mann som hette Publius og var den fremste mannen på øya. Han tok imot oss og viste oss vennlighet og gjestfrihet i tre dager.» 

Vennlighet og gjestfrihet. En har sagt det så fint: 

«Gud velsigner alltid dem – 
som har åpne, varme hjem.»