FRIMODIGHET
Han låste døra bak seg og utførte noen kunster.
Lyskasterne lyste mot buret, fjernsynskameraene zoomet inn, og publikum holdt pusten mens treneren nærmest hypnotiserte de livsfarlige dyrene og holdt dem i sjakk. Dette hadde han gjort mange ganger før.
Men en kveld skjedde noe dramatisk. Midt i showet gikk strømmen. Det ble stummende mørkt. Gjennom tretti nervepirrende sekunder var treneren innelåst hos dyrene i stummende mørke.
I mørket kunne tigrene se ham, men han kunne ikke se dem.
Etterpå fortalte han journalistene hva han tenkte og gjorde: Først ble han livredd, men så tenkte han: – Tigrene vet ikke at jeg ikke kan se dem. Derfor fortsatte jeg å smelle med pisken og snakke med dem til lyset kom på. De fikk aldri vite at jeg ikke kunne se dem, mens de så meg.
Kanskje kan dette være et bilde på en viktig sannhet i livet. På et eller annet tidspunkt må vi kan hende gjøre dette skremmende: å kjempe med tigere i mørket.
Noen står stadig overfor tigere. De kan ikke se selve problemet eller virkelig forstå det, men de vet det er der – noe livsfarlig. De famler i blinde og er fryktelig redde.
Hva gjør man da? Fortsetter. Gir ikke opp. Gjør som du har lært. Er ikke redd. Venter til lyset kommer på igjen.
Det er en gammel, fin verdi som heter frimodighet. Den må vi ikke miste. For frimodigheten overvinner frykten. Ja, opprinnelig betyr frimodighet å si alle ting, si det som det er. Være åpen, modig og puste fritt.
For meg er den egentlige frimodigheten knyttet til det å kunne tro på og stole på Gud. Han har gitt oss utallige oppmuntringer til å være frimodige.
Jesus fikk møte en funksjonshemmet mann og sa: «Vær frimodig, sønn! Dine synder er deg forlatt!»
Han så en syk kvinne og sa til henne: «Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Og kvinnen ble frisk fra samme stund.»
Og til en blind mann sa de: «Vær frimodig! Stå opp, han kaller på deg.»
Jesus selv sa: «I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.»
Jesus er Herre over tigerne i mørket. Han har kontrollen over det du ikke kan se, men som du frykter.
«Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg,» sier Jesus.
Derfor kan vi «si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke! Se, der er deres Gud!»
Vi har lett for å korsfeste oss selv mellom to tyver: Angeren på grunn av dagen i går. Frykten for dagen i morgen.
Hos Kristus får vi tilgivelse så vi kan legge angeren bort. Hos Kristus får vi frimodighet midt i frykten.
Derfor må vi ta vare på frimodigheten. «Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn!» står det skrevet.
Det er trygt å overlate alt til Gud, arbeide videre i mørket, helt til Gud skrur på lyset igjen.
