FRELSESVISSHET
Flere tok ordet, men det ble litt uro i salen da han som hadde vært kjent som byens fyllik og uteligger, men som nå var blitt en kristen, ba om ordet.
Han hadde med seg en appelsin, som han skrelte og spiste av. Så vendte han seg til gudsfornekteren og spurte: «Er denne appelsinen søt eller sur?»
Den andre svarte: «Det kan jeg jo ikke vite før jeg har smakt den!»
Nei, nettopp, svarte uteliggeren som var blitt omvendt: «Du kan ikke vite noe om Kristus før du har prøvd ham og smakt ham.»
Den som var blitt forandret, visste hva Jesus Kristus hadde å gi, hvilke krefter som ligger i evangeliet. Derfor var han trygg i sin tro.
I dag tar jeg fram den verdien som heter frelsesvisshet. Det går an å bli overbevist om at kristendommen er sann. I forholdet til Gud kan du ha en ordnet status, en visshet om at alt er i orden. Det er en uvurderlig verdi.
En kristen leder har sagt det slik: «Hver dag praktiserer jeg tro. Jeg har aldri sett Gud. I en verden der nesten alt kan veies, forklares, måles og analyseres, har jeg likevel gjort Gud til sentrum i livet mitt. Intet øye har sett ham rent fysisk, ikke noe øre har hørt ham ytre sett. Det er en risiko å tro. Men jeg tror, fordi Jesus Kristus har overbevist meg gjennom sitt ord.»
En eldre skotsk kvinne som lå dødssyk, fikk besøk av presten.
«Hva om nå Gud lar deg gå fortapt etter at du dør?» spurte presten.
«Vel,» sa hun, «det er opp til ham. Han gjør hva han vil. Men hvis han tillater at jeg går fortapt, vil han miste mer enn jeg. Jeg vil miste min sjel, men han vil miste sin ære, for han har lovet i sitt ord at alle som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»
Hvorfor er det godt og nødvendig å ha frelsesvisshet?
Den klassiske forkynneren Rosenius svarer: «Det er sikkert nok at en eier samme rettferdighet for Gud enten en har en svak tro eller en sterk tro. Men en eier ikke den samme helliggjørelse. For helliggjørelsen, kraften og Åndens frukt er alltid avhengig av troens visshet og styrke. Gleden i Herren er deres styrke. Derfor er det så viktig at alle ærlige sjeler kommer til full visshet om sin nåde hos Gud,» skriver Rosenius.
Da den kristne vitenskapsmannen Michael Faraday lå syk til døden, spurte noen om hans mening om sjelen og om døden. Han svarte:
«Mening! Jeg vet ingenting om meninger. Jeg bygger på realiteter. Jeg vet på hvem jeg tror.»
Bibelen sier at vi skal kunne ha visshet, ja, at vi må være ivrige etter å ta vare på frelsesvissheten.
I Hebreerbrevet står det at «vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iver etter å ha den fulle visshet i håpet inntil enden».
«La verden kun tvile så meget den vil, forsøke å nekte at solen er til. Jeg vet at den varmer og lyser for meg. Jeg vet hvem som hjalp meg, og salig er jeg.»
