FORSTÅELSE
– En mann ble lei av bylivet og bestemte seg for å flytte på landet. Men han måtte ha noe å leve av, så han fant ut at han ville prøve seg med høns. Han kjøpte et lite småbruk og 200 kyllinger.
Men de døde fort alle sammen.
Han kjøpte 200 nye, men også de døde ganske snart. Forvirret og lei seg skrev mannen til det lokale landbrukskontoret og fortalte alt som hadde hendt.
Til slutt skrev han: «Jeg vil svært gjerne lykkes som hønsebonde. Kan du derfor si meg: Har jeg plantet kyllingene for tett sammen, eller for dypt?»
Landbrukskonsulenten skrev tilbake: «Jeg kan ikke svare på spørsmålet ditt før du har sendt meg en jordprøve …»
Ja, det går an å ha ganske begrenset forståelse. Det kan man leve med på en del områder.
Men når det gjelder viktige ting, er forståelse en verdi vi ikke må miste. At vi ikke forstår alt i denne verden, trenger ikke å bety så mye.
– Det har tatt meg et helt liv å forstå at jeg ikke trenger å forstå alt, sa en mann.
Enig. Jeg kan godt fraktes til sykehuset uten å forstå differensialprinsippet i akslingen på ambulansen. Jeg kan godt tro på Gud uten å forstå ham. Men skal jeg bli bonde, bør jeg vite forskjellen på å stelle kyllinger og dyrke gulrøtter.
Når vi snakker om forståelse, er det viktigst å prøve å forstå mennesker. Det makter vi bare i begrenset grad. Jo mer vi lykkes med det, desto bedre liv får vi.
Jeg har lært meg et fint fremmedord: empati. Sympati er, som du vet, å ha velvilje for noen. Antipati er å ha motvilje mot noen. Empati er mer nøytralt, det betyr rett og slett å kunne leve seg inn i en annens tanker, følelser og motiver. Det kalles også innlevelse eller innleving.
Det handler om en type forståelse som ikke bare angår hodet, den omfatter også hjertet og følelsene. Du forstår ikke en annens tårer hvis du ikke selv har lært å gråte, for å si det på den måten.
Å se oss selv som andre ser oss, er en fin ting. Men viktigere er evnen til å kunne se andre slik som de ser seg selv.
Da nærmer vi oss den gode forståelse, den rette empati og innlevelse. Den forståelsen som er så viktig i ekteskapet, for eksempel. I dag tror jeg vi har behov for å vite litt mindre og forstå litt mer når det gjelder andre. For vi blir så fryktelig intolerante og kalde mot mennesker vi ikke har tatt oss tid til å prøve å forstå.
Apostelen Paulus forsøkte oppriktig å rettlede sine kristne venner i Korint. De misforsto og lurte på motivene hans. Derfor skrev han: «Det ligger ikke noe annet i det vi skriver, enn det dere selv kan lese og forstå. Jeg håper at dere skal lære å forstå helt.»
I kjærlighetens høysang står det: «Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.»
Inntil så lenge: La oss leve nær menneskene for å forstå dem, og leve nær Gud så vi kan hjelpe dem.
