FORSAMLINGEN
Derfor er kirken mandag formiddag på tannlegekontoret, i salgshallen for nye biler, i førerhuset på vogntoget, i klasserommet, på kjøkkenet, i fjøset, i servicehallen, hos eiendomsmegleren, i butikken og overalt ellers.
Der er kirken, for der er Guds folk. De gjør det de skal gjøre. De ærer Gud med sitt arbeid, ikke bare når de er samlet i en kirkebygning et eller annet sted.
Derfor bør vi ta vare på en betegnelse for kirken og menigheten som lett blir borte for oss: forsamlingen.
Det uttrykket viser ikke til en bygning, men til menneskene som samles. De er spredt utover i sin hverdag. Men når Guds venner kommer sammen, så er de forsamling, menighet eller kirke.
Da Luther skulle definere hva kirken er, sa han: «Kirken er forsamlingen av de hellige, der Guds ord forkynnes rett og sakramentene blir rettelig forvaltet.»
Mange legger stor vekt på det som her sies om hvordan kirken fungerer. Men vi må ikke hoppe over det første leddet: Kirken er forsamlingen av de hellige.
Det betyr ikke at forsamlingen er en eksklusiv klikk som stenger ute de fremmede, eller som dømmer mennesker til å falle utenfor fellesskapet.
Å opprette en ren menighet av helt ut sanne kristne er ikke mulig her i verden.
Men i dag slår jeg et slag for den verdien det er å se Guds menighet som en forsamling – at vi har et personorientert blikk for alle de forskjellige menn og kvinner som finner sammen på tvers av alle slags menneskelige forskjeller.
Altså har selve det å komme sammen en uvurderlig verdi. Billy Graham sa en gang at menighetslemmer er som brennende kullstykker. Når de ligger tett sammen, holder de varmen ved like. Når de spres fra hverandre, slokner de.
Den kristne kirke er en samling av personer som frivillig knytter seg sammen, de bekjenner at de tror det Kristus har sagt, de vil følge det Kristus påbyr, de vil følge hans eksempel, verdsette hans ånd, gjøre bruk av hans hellige handlinger og gjøre evangeliet kjent overfor andre.
Da er forsamlingen en god betegnelse, for den kan vise at det handler om mennesker mer enn om bygninger.
Det fins ingen fullkomne forsamlinger. De er menigheter av syndere, de samler seg for Gud uke etter uke i byer og på småsteder over hele verden.
Den Hellige Ånd samler dem og gjør sitt verk i dem. I en slik forsamling av syndere blir noen syndere kalt til leder, forstander eller prest og får det spesielle kallet å holde forsamlingen våken overfor Gud.
Bibelen sier: «La oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så meget mer som dere ser at dagen nærmer seg.»
Den dagen nærmer seg da Gud setter punktum for vårt liv.
Å møte fram i forsamlingen gir del i oppmuntring og formaning som trengs for hverdagslivet vårt.
