FORKYNNELSE
Jeg har deltatt på gudstjenester regelmessig i løpet av de siste tretti årene, og hvis jeg har regnet rett, har jeg lyttet til ikke mindre enn tre tusen prekener.
Men jeg blir forskrekket av å tenke på at jeg ikke klarer å huske en eneste en av dem. Derfor lurer jeg på om prestenes tid kunne brukes til noe mer nyttig? Med vennlig hilsen …»
Brevet sparket i gang en debatt som varte i mange uker. Det var innlegg for og imot prekener – helt til ett innlegg satte en stopper for diskusjonen. Der sto det:
«Jeg har vært gift i tretti år. I løpet av disse årene har jeg spist 32 850 måltider, og de fleste av dem har kona mi laget til. Plutselig har jeg kommet på at jeg kan ikke huske akkurat menyen for disse måltidene. Likevel har jeg fått næring fra hvert eneste ett av dem. Jeg har et bestemt inntrykk av at uten disse måltidene ville jeg ha sultet i hjel for lenge siden. Med vennlig hilsen …»
Ja, her er det visst et poeng. Er det noen vits i å høre på kristen forkynnelse? Trenger vi andakter? Har vi nytte av å høre på en dose gudsord i radioen, lese i andaktsbøker, gå på kristne møter?
Nei, ikke hvis forutsetningen er at vi skal huske alt vi hører. Men dersom ordet fra det høye er åndelig føde, en himmelsk mat, så trenger vi næring hver dag, også for vårt indre liv.
Derfor er kristen forkynnelse en verdi vi ikke må miste. Å høre Bibelens budskap utlagt og anvendt på våre liv er livsnødvendig, ja, mat for sjelen.
I USA levde for mange år siden en statsmann som het Daniel Webster. Da han oppholdt seg en tid i New Hampshire, besøkte han trofast den lille landsbykirken. Og noen undret seg over at han ville høre på en alminnelig landsbyprest. Han var jo ikke noen flittig kirkegjenger i Washington. Hvorfor gikk han da i kirken her?
Daniel Webster svarte: «I Washington preker de for statsmannen Daniel Webster, mens denne presten forteller synderen Daniel Webster om frelseren Jesus fra Nasaret, og det har hjulpet ham,» svarte Webster.
For den som har lyttet til forkynnelse en stund, er det vi hører, i stor grad kjent fra før.
Men vi trenger å bli minnet om det vi vet, og som vi har hørt allerede. For maten gjør oss godt, selv om den ikke alltid er spennende og ny.
Da Peter skrev brev til menighetene, innrømmet han at det ikke bare var nyheter han kom med: «Derfor vil jeg alltid minne dere om dette, enda dere alt vet det og er grunnfestet i sannheten, som er hos dere.»
Om Den Hellige Ånd sa Jesus at han hadde sendt Ånden for å «minne dere om alt det som jeg har sagt dere».
Derfor et ord i dag om den verdi som kristen forkynnelse er. Den er åndelig mat. Sørg da for at du får sunn, næringsrik mat, og at du tar den imot regelmessig.
For forkynnelse er selve forutsetningen for åndelig liv.
