EVIGHETEN
Litt etter litt fikk han tak i at det var skikk og bruk i denne stammen å gjøre en eller annen til konge for ett år. Hvert år fikk de altså en ny konge.
Sjømannen likte tanken, helt til han begynte å lure på hva de gjorde med de tidligere kongene.
Han fikk til svar at de gamle kongene ble forvist til en liten øy, der de sultet i hjel.
Sjømannen syntes ikke noe særlig om det, men han var lur, og han var konge, konge for ett år.
Derfor satte han snekkere i sving med å lage båter, han fikk bønder til å plante frukttrær og så korn på øya, og murere til å lage solide hus.
Så da hans kongetid var over og han ble forvist, havnet han ikke på en øde øy, men en øy preget av overflod.
– Dette er som en god lignelse om livet, sa Freud: Vi er konger her for en liten stund, og da er vi i stand til å velge hva vi vil gjøre med det vi har.
Det fins en usynlig verdi og en usett øy som heter evigheten.
Noen tror på den, andre gjør det ikke.
En ateist sa til en kristen munk: «Hvis Gud ikke fins, og det tror jeg ikke han gjør, så vil du ha kastet bort hele livet ditt.»
Munken svarte: «Hvis jeg tar feil, vil jeg ha kastet bort i høyden 50 eller 60 år. Men hvis du tar feil, vil du ha kastet bort en evighet.»
Jesus sa: «Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.»
Jesus mente det var klokt å regne med evigheten og investere i den.
Hvis du får anledning til å besøke Egypt, med gravene og pyramidene, vil du bli slått av hva som trengtes for å lage slike enorme monumenter.
Noen har ment at de måtte ha hundre tusen arbeidere gjennom førti år for å bygge én av de store pyramidene.
Hvorfor gjorde de alt dette arbeidet?
Svaret er at egypterne ante at de skulle tilbringe mye lengre tid i evigheten enn her i verden.
At det hjalp med en enorm pyramide, er ikke sannsynlig. Men de visste dypt inni seg at livet etter døden er mye viktigere enn dette livet, og derfor forberedte de seg på det som skulle komme. Gud hadde lagt evigheten ned i deres hjerte.
Evigheten omtales om lag 500 ganger i Bibelen. Om dem som tror på Jesus, står det at «de skal være konger i all evighet».
Freuds eventyr forteller om ham som var konge på jorden i bare ett år.
Men en evighet, hvem fatter hvor lenge det er? Hvem kan telle sanden i sjøen, dråpene i regnet, dagene i evigheten?
Derfor gjelder det å holde løst i alt som ikke er evig.
Og å gripe hans hånd som er Herre i all evighet.
Så kan vi be bønnen: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!»
