EVANGELIET
Sykepleieren ringte og traff en datter som ble helt rystet og sa: «Dere må ikke la ham dø! Du skjønner, far og jeg hadde en forferdelig hissig diskusjon for et år siden. Jeg har ikke sett ham siden. Alle disse månedene har jeg hatt lyst til å ta kontakt for å be om forlatelse. Det siste jeg sa til ham, var: – Jeg hater deg!»
Datteren gråt, og så sa hun: «Jeg kommer med en gang. Jeg er der om en halvtime.»
Pasienten fikk hjertestans, og legen tok i bruk nødprosedyrer.
Sykepleieren ba: «Å Gud, datteren kommer. La det ikke ende på denne måten.»
Men de klarte ikke å få den gamle tilbake til livet igjen.
Sykepleieren fikk se at en av legene sto og snakket med datteren utenfor behandlingsrommet. Hun kunne se smerten i ansiktet hennes.
Sykepleieren tok datteren til side og sa: «Jeg føler med deg.»
Datteren svarte: «Jeg har i grunnen aldri hatet ham. Jeg var glad i ham. Og nå vil jeg gjerne se ham for siste gang.»
Sykepleieren fulgte henne inn, og datteren gikk bort til sengen, begravde ansiktet i lakenet og tok farvel med den avdøde faren.
Sykesøsteren prøvde å unngå å stirre på denne triste avskjeden, så i stedet falt øynene hennes på en papirlapp på bordet. Hun tok den opp og leste:
«Min kjære Janie, jeg tilgir deg. Jeg ber om at du også vil tilgi meg. Jeg vet at du er glad i meg. Jeg er også glad i deg. Pappa.»
Jeg er sikker på at den datteren tok vare på denne lille lappen som en av sine aller kjæreste eiendeler. Tenk å få det skriftlig fra den du er aller mest glad i: – Jeg tilgir deg. Jeg er glad i deg.
Ser vi dette i et større perspektiv, har vi fått høre og lære at forholdet mellom Gud og mennesket også i utgangspunktet er svært anstrengt.
Vi har såret Gud med våre harde ord og opprørske handlinger. Gud tar imot oss når vi oppriktig vender oss til ham med et ønske om at alt blir godt igjen.
Han åpner opp sin vide faderfavn og tar imot oss når vi sier: Nå har det vært vanskelig mellom oss lenge nok. Gud, nå kommer jeg og ber om tilgivelse.
Da sier han: – Jeg tilgir deg. Jeg er glad i deg.
Denne gode viljen til å gjenopprette forholdet har Gud vist ved at han lot Jesus, sin egen Sønn, komme til jorden og sone for syndene våre.
Det kostet mye for både Faderen og Sønnen, og denne dyre forsoningen får utløp i tilgivelse, barmhjertighet og nåde.
Det er dette som kalles evangeliet. Og det er den aller største verdi, en verdi som vi ikke må la bli borte for oss på veien.
En verdi som ikke bare er skrevet på en papirlapp, men i selve Bibelen.
Jesus «… kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved.»
For en verdi, og for en gave!
