ENGLER
Det var en liten pike, fattigslig kledd og svært oppspilt. Hun fortalte at moren hennes var svært syk og trengte hjelp.
Selv om det var bitende kaldt, det snødde og legen var svært trett, kledde han på seg og fulgte piken.
Han fant at moren hadde lungebetennelse og var alvorlig syk. Etter å ha behandlet henne, roste dr. Mitchell hennes datters mot og utholdenhet.
Kvinnen ga ham et uforstående blikk og sa: «Min datter døde for en måned siden. Hennes sko og kåpe er i skapet der.»
Dr. Mitchell gikk bort til skapet og åpnet døren. Der hang akkurat den kåpen den lille piken hadde hatt på seg, den piken som kom og hentet ham. Men kåpen var varm og tørr og kunne umulig ha vært ute i snøværet.
– Hadde en engel vært på ferde?
Noe er blitt borte på veien for mange mennesker: troen på at Gud kan gripe inn i livet deres og gjøre noe helt uvanlig. Og da bruker han ofte engler.
Bibelen forutsetter at engler fins, og spør: «Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å være til hjelp for dem som skal få frelsen?»
Og Martin Luther bekrefter dette med å si: «En engel er en åndelig skapning, skapt av Gud, uten kropp, for å tjene kristendommen og kirken.»
Kjeruber, serafer og de himmelske hærskarer slik de blir beskrevet i Bibelen, kan tre fram i mange utgaver og kan overraske oss. De kan opptre i et lite barns skikkelse, som vi hørte, men de har ofte sterke krefter, og de er ikke alltid milde. De kunne stenge inngangen til Edens hage etter et syndefall. De kunne sende plager over egypterne. De er budbringere fra Gud. De er vind og flammer.
I Bibelen trådte englene fram særlig når det var viktige vendepunkter i historien, for eksempel for å kunngjøre at Jesus var født i Betlehem. De sendes ut for å beskytte Guds barn, og de observerer med glede når Guds rike går fram her i verden.
I vår tid kommer de sjelden med budskap. For budskapet fra Gud har vi fått i Bibelen. Men de griper inn, bærer Guds barn hjem til vår himmelske far eller stiller opp som englevakt.
Misjonæren John Paton og hans hustru var alene på en misjonsstasjon i Ny-Hebridene (i dag: Vanuatu) for mange, mange år siden. Fiendtlige innfødte omringet stedet. De ville sette fyr på alt og drepe misjonærene.
Paton og kona hans ba hele natten. Og ved soloppgang var det ingen angripere å se.
Ett år senere ble stammehøvdingen omvendt til kristendommen.
Misjonæren spurte hvorfor de ikke hadde drept misjonærene den spesielle natten.
Høvdingen svarte med et motspørsmål: «Hvem var alle de mennene du hadde sammen med deg?»
Misjonæren insisterte på at det var ingen utenom ham og kona hans.
Men høvdingen hadde sett hundrevis av menn som sto vakt med dragne sverd, kledd i skinnende, hvite klær …
