DISIPLIN

For plantene er beskåret så hardt at de nesten virker forkrøplet. Slik må det også være. For bare det vintreet som blir sterkt skåret ned, bærer rikelig og god frukt. 

På samme måte er det med norske epletrær: Villskuddene må vekk. Naturen må temmes. De grenene som skyter rett i været, blir det ikke noe av. Men bøyde, beskårne grener bærer tung og god frukt. 

Den gode fruktdyrkeren arbeider systematisk, han viser disiplin, og han er ikke redd for å «tukte» sitt tre. Og dermed er vi inne på et sett av verdier som jeg vil samle i ordet disiplin, en verdi vi ikke må miste. 

Frihet og disiplin går ikke sammen, tror mange. De er motsetninger. Men det er faktisk slik at friheten er ikke det motsatte av disiplin. Friheten er belønning for disiplin. Friheten må kjøpes til en høy pris, man kan ikke forlange å få den gratis. 

Den dyktige balletdanseren er fri og lekende lett i sine bevegelser, men denne friheten har hun oppnådd etter dager og år med trening. Disiplin og atter disiplin. Kroppen blir tuktet og hardt behandlet. Reglene må følges, mulighetene må utnyttes til det ytterste. Ofte er den største fasthet den største godhet. 

Bensin kan ikke drive noe uten at den er stengt inne. Ingen foss kan bli til lys og kraft om den ikke legges i rør og tunnel. Intet levende blir noen gang nyttig og dyktig hvis det ikke blir tuktet, målrettet og disiplinert. 

Han var en ivrig idrettsmann på sitt vis, Paulus som vi leser om i Bibelen. Men hans idrett var å ofre seg for den kristne tjenesten han hadde tatt på seg. Han skrev: 

«En idrettsmann må nekte seg alt. Han gjør det for å vinne en krans som visner, vi for å vinne en krans som aldri visner … jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre,» skrev Paulus og viste disiplin i tjenesten. 

Av og til sørger Gud for at vi opplever disiplinering og tukt. Han kan bringe oss i nærkontakt med mennesker som er plagsomme å være sammen med. Han kan sende sykdom, sorg og problemer av mange forskjellige slag. Da må vi lære å se på det som Herrens tukt og disiplinering. Han oppdrar oss med trengsel og kors for sitt rike, som det heter i en gammel formulering. 

Bibelen sier om Herrens måte å trene oss opp: «Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, mist ikke motet når han refser deg. For Herren tukter den han elsker, og refser hver sønn han tar seg av. At dere må lide, det tjener til å oppdra dere; for Gud behandler dere som barn … han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.» 

Tukt og disiplin er verdier, gaver som tjener til å gjøre oss bedre og sterkere. 

En gammel vismann sa det slik: «Takk Gud for hver morgen du står opp og finner at du har noe å gjøre som må bli gjort, enten du har lyst til å gjøre det eller ikke. Det bygger karakteren.»