DEMOKRATI

Eller blir alt for komplisert og innviklet? Fungerer demokratiet? 

Den kjente forfatteren C.S. Lewis skriver at «jeg er demokrat fordi jeg tror på syndefallet. Jeg tror de fleste mennesker er demokrater av den motsatte grunnen». Og med det mener han at Rousseau og andre filosofer var sterkt for demokratiet fordi de trodde menneskene var så kloke og gode at de fortjente å få del i styringen av samfunnet. 

C.S. Lewis mener at den begrunnelsen er like god om en foretrekker at noen få personer styrer. For de fleste av oss er ikke så opplyste, vi tror på enkle slagord, vi tenker smått og sprer rykter. Derfor, sier Lewis: «Den virkelige begrunnelsen for å ha et demokrati er egentlig den motsatte. Menneskeheten har falt så dypt at ingen person kan bli betrodd uinnskrenket makt over sine medmennesker.» 

Med andre ord: Demokratiets styrke er at vi kan velge noen til å styre for oss. Men det er like viktig å kunne avsette på en fredelig måte dem som ikke lenger styrer godt nok. Det siste tenker vi ikke så mye på. Men det er faktisk viktig, for mye makt har lett for å ødelegge mennesker. Da må heller noen nye få slippe til. I andre samfunn ordner man maktskifter ved revolusjon, borgerkrig og snikmord. I et demokrati som fungerer godt, skjer et maktskifte ved fredelige midler, ganske enkelt ved frie valg. 

Derfor er demokratiet en verdi vi ikke må miste. Det er ikke nødvendigvis den mest effektive styreformen, men kanskje den som skaper mest fred. Demokratiet er tungrodd, mange skal bli hørt, mindretallet må få sitt, men ikke sjelden er det tungrodde en fordel. Og vi har stadig bruk for å øve oss i tålmodighet og lære å holde den offentlige samtalen levende. 

Ja, demokratiet krever noe av oss. Vi i folkedypet må ha sans for moral og samhold. Det må være en absolutt forpliktelse på rett og galt, ikke bare en egoistisk nyttemoral. Vi trenger en forpliktelse på evige verdier, ja, aller helst en tro på at Gud står over oss, at han har gitt sine bud som det er best for alle å følge. Som én har sagt: I land der frykten for den evige Gud blir en spøk, blir menneskerettighetene lett en vits. 

På Bibelens tid levde de slett ikke i et demokrati. En lunefull keiser skaltet og valtet, tollere gjorde seg rike på andres bekostning, småkonger hadde altfor stor makt. Men Jesus Kristus hisset ikke opp til politisk opprør. Han sa at vi skal gi keiseren det som hører keiseren til, og Gud det som hører Gud til. 

Så sant myndighetene setter grenser for det onde og oppmuntrer det gode, skal vi strekke oss langt i lydighet og respekt, selv om ikke alt er fullkomment. 

«Menneskets evne til å gjøre det gode gjør demokratiet mulig. Menneskets evne til å gjøre det onde gjør demokratiet nødvendig.»