BRANNSLOKKING
Da de ble konfrontert med saken, svarte en av brannmennene: «Vi hadde ikke noe å gjøre. Vi kjedet oss og fikk lyst til å få rødlysene til å blinke og sirenene til å ule.» De hadde visst glemt at brannmannskapenes jobb er å slokke branner, ikke starte dem.
Det fins visst noen slike i åndelig forstand også, folk som nyter å sette i gang branner og debatter, strid og konflikter, skape motsetninger og splittelse. De har ikke skjønt at vi skal være brannslokkere i denne verden, ikke ildspåsettere.
I sin store bergpreken sa Jesus: «Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn.» Å stifte fred må være det motsatte å tenne brann. Og de som er fredsstiftere, får gode ord og løfter av Mesteren selv.
Å drive brannslokking er en verdi mange har mistet på veien. Men de gode brannslokkerne trenger vi som aldri før.
Den gamle, kloke kong Salomo sa: «De som smir ondt, har svik i sitt hjerte. Men de som råder til fred, får glede.»
Og apostelen Paulus uttrykker verdien av å drive brannslokking med disse ordene: «La oss da jage etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse.» Det fins med andre ord handlinger, utsagn og holdninger som kan føre til fred og tjene til at vi i stedet for å rive ned for hverandre, bygger opp for hverandre. Verden trenger noen som går inn for å slokke branner, ikke skape dem.
Jeg tenkte på det her om dagen da jeg samtalte med to personer om en sak. Den ene var mild og tålmodig, han visste hva han ville, men lyttet, levde seg inn i det vi andre sa, og kom med konstruktive forslag. Den andre stilte opp krav, la fram ufine antydninger om andres motiver, virket mistenksom og ærekjær. Det slo meg hvorfor den første hadde fått tillit og var kommet langt her i livet, menneskelig sett, og hadde hatt ledende stillinger. Han var en brannslokker. Den andre var en brannstifter, og han hadde heller ikke noen spesiell innsats å vise til.
– Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn, sa Mesteren. Så bør det være et kjennetegn på Guds barn at de er fredsstiftere og brannslokkere. De tenker på hva som bygger opp for andre, de råder til fred der det ikke krenker sannheten og rettferdigheten,
– Det vil meir vit til å skapa fred enn til å skapa ufred, sa de gamle. Det krever klokskap å være brannslokkere. Ja, de store brannslokkerne har noe mer enn vett og forstand, de har fått det som en gave.
«Åndens frukt er … fred,» sier apostelen. Gud er ikke opphav til forvirring, men til fred. Freden styrer tanken når Kristus styrer sinnet. Salige er brannslokkerne, som stifter fred.
