Møllen stanset toget
Et britisk ekspresstog med dronning Victoria i sin kongelige vogn for gjennom en mørk natt på 1800-tallet. En sterk frontlykt gjorde så godt den kunne for å lose togføreren gjennom det tåkete mørket foran.
Men plutselig fikk togføreren se noe merkelig og uventet. I lyset fra frontlyset så han langt framme et noe tåkete bilde av en svartkledd mann. Mannen holdt seg på skinnegangen langt foran, han kunne bare skimtes gjennom tåken, men han veivet energisk med armene. Straks kastet togføreren seg over bremsene og fikk toget med de kongelige passasjerene til å stanse med et rykk.
Så fort han kunne, klatret togføreren ned på skinnegangen og løp for å se hva dette kunne være. Han løp dit den svartkledde mannen var blitt observert, men fant ham ikke.
I stedet for å vende tilbake til lokomotivet, fikk han en innskytelse om å gå videre på skinnegangen i den tåkete natten. Han trengte ikke gå så svært langt, nei, han kunne faktisk ikke gå så langt. For like bak neste sving fant han at skinnegangen var skadd på grunn av en flom. Hadde toget holdt sin vanlige fart rundt den svingen, ville det ganske sikkert ha havnet i elva.
Ulykken var avverget av en sortkledd mann på skinnegangen. Det gikk mange timer før sporet var reparert, og i mellomtiden gjorde togføreren flere forsøk på å finne den mystiske vaktmannen. Flere ble med og lette. Men ingen fant ham.
Da toget kom til London, ble den ukjente funnet. I bunnen av den store frontlykten fant man en møll. Togføreren tenkte seg om, så fuktet han vingene til møllen og klistret den til lampeglasset. Deretter tente han lyset, så ut, og der langt ute i Londontåken fikk han øye på det han hadde trodd var en vaktmann. Sekunder før toget nådde kurven, øyeblikket før det hadde sporet av, hadde møllen landet på lampeglasset, og lykten hadde projisert et bilde av en mann som viftet med armene.
Da historien ble fortalt til dronning Victoria, gikk det ikke mer enn et sekund før hun sa: «Dette var ingen tilfeldighet. Det var Guds måte å berge oss på.» Andre vil kanskje si at det var et eksempel på uvanlig flaks. Men så kan det vel hende at den gudfryktige dronningen hadde rett. Gud kan bruke de merkeligste måter å bevare folk fra skade og ulykke.
Undere skjer, om de ikke skjer hver dag. Men hvem vet hvilke skader og ulykker den enkelte av oss blir reddet fra akkurat i dag?
På bakgrunn av denne historien gir jeg deg et godt og oppmuntrende ord fra Salmenes bok, der forfatteren sier til Gud: «Du har sett det. For du ser ulykke og plage, og du tar det i din hånd. Til deg overgir den vergeløse sin sak, for du er den farløses hjelper.»
OPM732
