Hva stoler vi på?
Han møtte en gammel mann og spurte: «Hvordan er det å leve under kommunismen forskjellig fra livet under tsaren?» Mannen svarte: «Før kommunismen kom, pleide vi å invitere presten vår ut på gården så han kunne gi en velsignelse for fruktbarhet over åkeren. Men nå trenger vi ikke lenger be presten komme og velsigne. Vi har traktorer nå.»
Den gamle er ikke alene om å føle det slik. På mange områder har vi latt teknikken erstatte troen, avansert behandling skyve til side bønnen, og Frelseren er erstattet av sosiologer, psykologer, psykiatere og terapeuter.
Det får oss til å spørre: Hvem stoler du på? Teknikken i traktoren kan svikte, sykdommen kan bli immun mot medisinen, ekspertene kan si: Vi ser ingen løsning – du må lære deg å leve med problemet ditt.
Tenker vi på alle slike muligheter, står et vitnesbyrd fra Bibelen fram som et sterkt lys. Apostelen Paulus har skrevet: «Jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg, helt til dagen kommer.» (2Tim 1:12)
Nå for tiden er det mange som er stolte av sin svake tro, sin mistillit og sin tvil. De understreker at de ikke tror på noen eller noe. Kanskje de er blitt skuffet mange ganger.
Paulus trodde på en Frelser som lever, Jesus Kristus, som vil høre på og ta imot alle som kommer til ham.
Paulus stolte på Kristus, som hadde gjort opp for synden hans ved sin død og oppstandelse.
Paulus hadde full tillit til Kristus, som hadde lovet å være med ham alle dager.
Paulus roste seg av troen på Jesus, for han hadde sett hvordan Jesus hadde vært med under storm og skipbrudd, smerte og forfølgelse. Han stolte på Jesus, og Jesus skuffet aldri. Jeg velger også å tro at det er sant og til å stole på.
av Asbjørn Kvalbein
OPM903
