Blodspor viser veien hjem
Er jeg på rett sti? Går jeg på riktig vei? Om du noen gang har gått deg bort, eller har vært i tvil om du var i ferd med å gjøre nettopp det, så har du helt sikkert stilt deg de nevnte spørsmålene. Du kjente deg ikke igjen. Veien virket plutselig så fremmed. Målet forsvant ut av syne.
Hvordan kan vi finne fram i ukjent terreng? I eventyret om Hans og Grete leser vi at de slipper brødsmuler på stien for å finne samme veien hjem igjen. Problemet var bare at fuglene før kvelden kom hadde spist opp smulene.
Som kristne beveger vi oss som pilgrimmer på vei mot vårt endelige og evige hjem – Himmelen. Hvordan kan vi vite veien dit? Det lurte Jesu disipler også på. De hadde valgt å følge Jesus på hans vandring, dit i livet han tok sine etterfølgere. Men, hvor skulle veien gå etter at Jesus hadde tenkt å forlate dem?
«Tomas sier til Jesus: Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien? Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Johannes 14,5-6).
Hvordan ser hjemveien ut? Skal vi finne veien hjem, så trenger vi å lete etter blodspor. Jesu blodsdråper på korset peker ut retningen for å finne fram. Går du på en livsvei uten Jesu soningsblod, eller en vei uten tegn til kamp og blod, da går du på feil vei. Jesus har ikke laget en blodfattig livsvei, en som ikke vil føre deg til riktig endestasjon.
Ikke bare kristendommens historie er fargelagt med blod. Også vårt trosgrunnlag sentrerer om blod og død. Du kommer ikke utenom soningsblodet hvis du vil holde deg på den smale sti, hvis du vil finne veien hjem. Let etter blodspor av Jesus, så kommer du hjem.
TRV 386
Svein Anton Hansen, publ. 12.sept.-22
