Akupunktur, alternativ behandling og kristen vurdering
I en rekke innlegg og reaksjoner er jeg stemplet som ukyndig, uten medisinsk kompetanse. Det er riktig. Men de fleste av oss klarer å lese og tolke oppsummeringer av forskningsresultater. Jeg har gått grundig gjennom wikipedias samleartikkel om acupuncture.
Men jeg skal prøve å bli ved min lest og se på mer teologiske sider ved alternativ medisin generelt og akupunktur spesielt.
I den første menighetens tid diskuterte de om man kunne spise kjøtt som var ofret til avgudene, eller om det burde avvises. For noen var det et samvittighetsspørsmål å la være å spise slik mat. Apostelen Paulus følte seg fri i denne saken, men hadde stor respekt for dem som mente det motsatte. Han kalte dem de svake og ba alle forstå at de følte de ble skitnet til av å spise noe som knyttet an til en hedensk atmosfære. (Se 1Kor 8)
Men respekten for samvittigheten har også en annen side. Det gjelder å ikke bli bundet av «menneskers bud og lærdommer». Noen kan for eksempel gjøre vegetarisme til religion og lage bud som «ta ikke, smak ikke, rør ikke» (Kol 2). Paulus advarer mot å binde eller begrense andre i forhold til å bruke goder i skaperverket.
Når det har oppstått en debatt om kristnes bruk av akupunktur, har jeg følt det riktig å gi støtte til de svake samvittighetene, for å bli i Paulus’ tankegang. Ingen er uenig i at akupunktur stammer fra gammel kinesisk filosofi og religion. Det er fremdeles en debatt om kort- og langsiktige virkninger av nålebehandling, om meridianer og quipunkter, helhetlig omsorg, placebo-effekter og avledning av smerteopplevelser. Hvem er jeg som kan avvise dem som sier at «akupunkturen har gjort at jeg er på beina i dag». Og jeg registrerer at noen sier at akupunktur aldri har virket på dem.
Av og til knyttes akupunktur til et såkalt holistisk syn på mennesket og tilværelsen. Noen står i en okkult tradisjon. Når man for eksempel begrunner bruk av lange og korte nåler med at de er antenner som mottar forskjellige typer stråler fra kosmos, rammes det etter mitt syn av det Paulus omtaler som «menneskers bud og lærdommer».
For en kristen blir det viktig å tenke om sin helse ut fra Gud som skaper og helbreder, Jesus som Frelser, og at det finnes en djevel som vil bedra, binde og ødelegge. Gud bruker leger og medisiner, og vi ber om helbredelse i Jesu navn. Sentralt står samvittigheten, veiledet av Guds ord. Den skal respekteres, men må ikke låses på feil måte.
Dermed er det ikke lett å gi generelle råd i en spørrespalte eller artikkel. Noen er fremmed for å tenke på Guds overlys og samvittigheten overhodet. Andre står i fare for å bli for loviske og rigide i sin tankegang i forholdet til allmenne plussverdier. Ikke få er tankeløse mottakere av okkult innflytelse.
For øvrig viser jeg til den danske veiledningen som Thor Bjarne Bore gjorde meg oppmerksom på: http://jesusnet.dk/index.php?special_id=21&svar_id=572
