Beskytter mot vranglære
Siden Kina i 1978 åpnet sine grenser til verden utenfor, har mer enn 55.000 offisielle kirker sett dagens lys. Mange titalls tusen husmenigheter er etablert i tiden etter Kulturrevolusjonen, og det er trykket mer enn 100 millioner bibler. Det er umulig å vite eksakt hvor mange kristne det finnes i Kina i dag. Et forsiktig anslag i 2020 var mellom 60 og 80 millioner, i motsetning til ca. 1 million kristne i 1949 da kommunistpartiet tok makten.
– Ifølge myndighetene er det i dag religionsfrihet i Kina, men den er ganske annerledes enn den friheten vi har i Vesten, forteller Noreas partner William Tsui. Han er leder av SOTA, teologisk utdanning for kirkeledere og pastorer i Kina. Kina er et stort land med interne forskjeller værmessig, kulturelt, og religiøst. De religiøse lovene håndheves ulikt av lokale styresmakter. Relasjonen mellom menigheter og myndigheter varierer fra sted til sted. Man kan ikke basere sin forståelse av Kina ut fra enkeltstående hendelser. Det er kirkestenging og kirkevekst på samme tid. Den religiøse politikken i Kina er konstruert for å styre og kontrollere religiøse aktiviteter og grupper. Derfor er det mer korrekt å si at Kina har begrenset religiøs frihet, mener William.
Stabilitet for enhver pris
Flere tiår under Maos regime førte til stagnasjon, og hans vanstyre kulminerte med Kulturrevolusjonen. Landet lå brakk og var langt bak de fleste andre land det vil sammenlignes med. Da myndighetene lanserte sin økonomiske reform i 1978 for å ta igjen det tapte, var stabilitet en nøkkelfaktor, forklarer William videre. De kristne med sin sterke tilknytning til vesten ble sett på som et redskap for vestlig imperialisme, og dermed en trussel mot stabiliteten i landet. Slik er det fortsatt. Myndighetene legger sterke føringer for hva religiøse grupperinger kan foreta seg eller si. Siden 2018 er de religiøse lovene blitt strammet ytterligere inn, og nye regler kommer hele tiden.
SOTA beskytter mot vranglære
William mener at de nye reglene kan aksepteres og forfølgelse unngås om kristne er følsomme for endringene og fleksible i sin praksis. SOTA er et eksempel på det. Ved å bruke avansert teknologi og et desentralisert system for oppfølging, er SOTA meget fleksibelt og nyttig. Utdanningsprogrammet har styrket menighetsledere, bidratt til misjon og beskyttet de kristne mot bibelske misforståelser og vranglære. Fra 2012 og frem til i dag har SOTA etablert 53 studentsentre globalt, 46 av dem er i Kina. Det arrangeres flere hundre samlinger hvert år med forkynnelse, bibelstudie, lovsang og misjon. I 2020 er nesten 2000 studenter aktive, og siden starten er flere tusen studenter uteksaminert. SOTA betyr spesielt mye for husmenighetsledere og pastorer som ofte ikke får anledning til å studere teologi ved de offentlige universitetene. Noen husmenigheter godkjenner ikke pastorer uten at de har vært gjennom SOTA. SOTA har også merket myndighetenes innstramming, og nylig ble flere studenter og veiledere tatt inn til forhør. – Det har ikke ført til ytterligere problemer eller påvirket arbeidet vårt i stor grad, sier William. – Så lenge vi underviser bibelske sannheter vil kristne bare være til velsignelse for Kina, og ikke en trussel, konkluderer William.
Corona-viruset
Corona-situasjonen gjør det vanskelig å besøke studenter og veiledere slik han pleier å gjøre. – Dette utbruddet er en stor test for de kristne, sier William. – Kristne er tvunget til å samles i små grupper i hjemmene, uavhengig om de er fra uregistrerte husmenigheter eller offentlig godkjente Tre Selv - menigheter. Heldigvis griper mange kristne muligheten og hjelper til der de kan. På den måten viser de Guds kjærlighet i praksis.
Under kan du lytte til artikkelen. Slike lydartikler sendes også på våre nettradioer, Norea Pluss og Norea Hope
