Sakramentene - Nattverd: hva skjuler seg i en oblat og litt vin?
Det er som oftest hyggelig og god stemning når venner møtes for å dele et godt måltid sammen. Vi kjenner på gleden og fellesskapet. Hverdagens trivielle bekymringer legges for noen minutter eller timer til sides. Nå skal vi riktig kose oss med god mat og et godt drøs. Få ting binder oss så godt sammen som god mat.
I tre av de fire evangeliene i Det nye testamentet skrives det om det siste måltidet Jesus og vennene hadde sammen skjærtorsdags kveld. Måltidet har i ettertid fått navnet nattverden. Andre bruker betegnelser som eukaristi, kommunion, brødsbrytelsen eller aftensmåltidet når de henviser til måltidet Jesus hadde med de 12 disiplene den siste påsken.
Også i dag, 2000 år senere, fortsetter den kristne kirke med å feire nattverden. I hundrevis av kirker og bedehus i Norge samles hver søndag hundre tusener av mennesker til nattverd. Hva skjer da og hvordan praktiserer de dette med nattverden?
I de første århundrene etter Jesus foregikk som oftest nattverden litt i det skjulte. Kristendommen var på den tiden ingen stor religion i det offentlige rom. Hemmeligholdelsen rundt nattverdfeiringen gjorde nok at mange utenfor hadde vrangforestillinger om hva som foregikk på disse samlingene. Det gikk til og med rykter om at de kristne spiste barn. Både uvilje og usikkerhet overfor de kristne, samt misforståelser om nattverden, førte til at folk i Romerriket under keiser Nero tenkte slik om de kristens nattverdfeiring.
Ulike former for nattverd
I dag kan alle komme å se hva som skjer i en gudstjeneste. Da vil de oppleve ulike former å praktisere nattverd på. I noen gudstjenester kommer folk fram til alteret, kneler ned og mottar brød og vin. Andre står i en halvsirkel mens nattverdselementene deles ut. Noen menigheter praktiserer vandrende nattverd. Da går vi fram og mottar brødet før vi vandrer videre til han eller hun som gir oss vinen å drikke. I flere bedehus praktiseres det «sende-nattverd». Da sendes brødet og vinen i benkeradene mens de som sender sier til hverandre: «Dette er Jesu legeme» og «dette er Jesu blod.»
Stort sett vil du få en liten oblat og litt av-alkoholisert vin å drikke. Noen velger å bruke dypping. Selv synes jeg lite om å dyppe en oblat i vin. Da Jesus sa at vi skulle drikke, mente han vel ikke at vi skulle nøye oss med en liten dråpe med vin?
Kommer du til en kirke eller et bedehus for å se hva som skjer under en nattverds-samling, vil du se en overvekt av voksne mennesker. Men også barna deltar nå i større grad enn tidligere under feiringen. Også barna er en del av Guds folk og trenger hva nattverden gir oss. Derfor er det fint når kristne foreldre tar med barna til nattverden. I tillegg bør foreldrene lære barna hva som skjer når de deltar i måltidet. Barnet bør skjønne at nattverden er mer enn en liten kjeksbit og en litt saft å slukke tørsten med.
«Dette er ...!»
Vi leser om den første nattverden både hos Matteus, Markus og Lukas. Matteus skriver: «Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.» Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt.» (Matt 26, 26-28)
La oss se på hvilken stor rikdom Gud har gitt til sitt folk i dette måltidet. Nattverden er et sakrament, et nådemiddel. Det betyr at Gud i dette måltidet møter oss med sin frelse. Vi møter nådens og tilgivelsens store gave. At nattverden er et sakrament betyr at måltidet er innstiftet av Jesus, og at Gud gjennom synlige midler gir oss sin usynlige nåde. Vi mottar Jesu legeme og blod under skikkelse av brød og vin.
Å samles til nattverd har flere bibelske perspektiver ved seg:
1) Nattverden er for det første et minnemåltid. Her minnes vi Jesu soningsverk, hans lidelse og død for våre synder. (1. Kor 11,23–25).
2) Videre er nattverden er et samfunnsmåltid, gitt til Guds folk. Her kan alle som tror på Jesus, få dele velsignelsen i de helliges samfunn. Her knyttes og styrkes fellesskapet mellom Jesus og hans troende. (1. Kor 10,16–17)
3) Når vi kaller nattverden for et forkynnelsesmåltid, så er det for å markere at alle som deltar i måltidet er med og forkynner Herrens død inntil Han kommer. (1. Kor 11,26). Dette understrekes sterkt når «sende-nattverd» i benkeradene praktiseres.
4) Til slutt, men ikke minst, så er nattverden også en forsmak på det store festmåltidet som Herren selv har invitert oss til i sitt fullendte rike. (Luk 22,15–16)
Paktsmåltidet hos jødene
Nattverden har sitt bibelske forbilde i måltidet jødene holdt natten før de gikk ut av Egypt. Det kan vi lese om i 2.Mosebok kapittel 12. Mens de gjorde seg i stand til å starte vandringen ut av Egypt, skulle de lage til et påskemåltid. Alle som tilhørte paktsfolket, altså israelsfolket, tok del i dette måltidet, barn som voksne.
I århundrene som fulgte feiret jødefolket påske til minne om utgangen av Egypt. Så da Jesus og disiplene var samlet skjærtorsdagskveld, var det dette påskemåltidet de spiste. Jødene spiste og minnet utgangen av Egypt.
Som kristne tar vi nattverden ikke bare for å minnes Jesus, men også for å få del i den tilgivelsen han vant oss på korset. Langfredag ga han sitt blod på korset for å sone og tilgi oss våre synder. Nettopp derfor er nattverden et sakrament. Den gir oss del i tilgivelsen og frelsen Gud gir. Ved synlige midler som brød og vin får vi del i Guds usynlige nåde.
BB 076
Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren.no
