Selvmord

Hvert år tar omkring 600 nordmenn sitt liv. (674 personer i 2018). Ca. 70 % av disse er menn, ofte unge menn. Igjen sitter 5000 til 6000 etterlatte som berøres sterkt av at noen velger å avslutte sitt eget liv. Norge har ikke en veldig høy selvmordsrate sammenlignet med andre land, og tallet på de som tar sitt eget liv har ikke økt de siste årene. Samtidig, ett selvmord er ett for mye. Den største endringen over tid er at andelen unge menn som tar sitt liv har økt. Dette kan skyldes samfunnsendringer. Blant annet har mannsrollen over tid endret seg. En av forklaringene på at det er flere menn enn kvinner som tar sitt liv, kan være at når du er i en krise så trenger vi å vise det til andre, snakke med andre om det som er vanskelig. Menn er generelt mindre flinke enn kvinner til å be om hjelp.

Tabu
På flere måter har selvmord vært og er fortsatt et tabuområde. Hovedsakelig skyldes det den skammen som mange etterlatte i ettertid kjenner på. Trafikkulykker får ofte, og med rette, medieoppmerksomhet. Mens selvmord oppleves vanskelig å snakke om, selv om omfanget er seks ganger større enn trafikkdøden. Mens trafikkdød som oftest er påført eller skjer på grunn av en ulykke, så utfører den som tar sitt liv en villet og selvpåført handling. De etterlatte blir sittende igjen med spørsmålene om de kunne ha gjort noe annerledes for å ha forhindret selvmordet.

Åpenhet
I slutten av 2019 opplevde det norske kongehuset at et tidligere medlem av kongefamilien tok sitt eget liv. Dermed ble det naturlig for kong Harald å nevne selve hendelsen og selvmord som tema i sin årlige nyttårstale. Kongen sa blant annet:
«Av og til er ikke livet til å holde ut. For enkelte blir det så mørkt at ingenting hjelper. Ikke engang kjærligheten til sine aller nærmeste. Noen ser ingen annen utvei enn å forlate livet. De som står igjen må leve videre. Fattigere – uten den de var glad i.
Vi vet så lite om det som skal møte oss. Uvissheten gjør oss alle sårbare. Det beste vi kan gjøre, er å være der for hverandre, se hverandre, huske å gi hverandre de gode ordene. Og bære hverandre om det trengs.»

I Bibelen
Bibelen tar ikke opp selvmord som et eget tema. Men, vi kan lese om det selvmordet disippelen Judas utførte etter å ha forrådt Jesus (Matteus 27,3-5; Apo.gj.1,16-19). Han valgte først å svikte Jesus, for deretter å ta sitt eget liv.
I perioder av kirkehistorien har selvmord blitt sett på som en så alvorlig synd, at de som tok sitt eget liv ble begravet utenfor kirkegården, i uvigslet jord. Å mene at den som tar sitt eget liv begår en utilgivelig synd og dermed ikke kan bli frelst, vil være å si mer enn hva Bibelen sier om saken.

Fra en side sett strider selvmord mot det femte bud, om ikke å ta liv. Heller ikke eget liv skal vi ta. Moralsk sett oppleves selvmord også som et dårlig valg siden den som tar sitt liv påfører andre mennesker stor skade. Barn, ektefelle og andre blir sviktet og må leve videre med følgene av selvdrapet.

Samtidig, vi skal ikke først og fremst bedømme selvmord som et moralsk spørsmål, men i stedet se på det som en følge av sykdom og mentale forstyrrelser.

I Bibelen møter vi tanken om dette å gi sitt liv til det beste for andre mennesker. Jesus sier: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.» (Johannes 15,13). Det blir feil å kalle dette for selvmord. Samtidig ligger det selvoppofrelse i en slik handling med å ta og gi sitt liv til det beste for andre. I kriger hender det at noen frivillig ofrer sitt eget liv for å redde andres.

Årsaker, reaksjoner og åpenhet
Lars Mehlum er professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo og senterleder ved Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og Selvmordsforebygging. Han regnes som den ledende ekspert i Norge på dette området. Her følger noen tanker fra han om årsaker til selvmord, reaksjoner hos de etterlatte samt betydningen av åpenhet.

Hva kan vi generelt si om årsaken til selvmord?
- Livshendelser, belastninger og ting som gjør at livet blir vanskelig, er en sentral faktor som gir en dyp smerte og håpløshet. Og, når man har kommet så langt, har man en psykisk lidelse, som depresjon.

Et selvmord oppleves som et sjokk for de etterlatte, og mange spørsmål melder seg. De som blir sittende igjen kan ofte komme til å anklage seg selv. Kunne vi ha gjort noe annerledes? Prøvde han som tok sitt liv å gi oss noen forvarsel om hva som skulle skje? Ville han straffe oss for noe vi hadde gjort eller latt være å gjøre? Da skal man huske at et selvmord som oftest ikke er en rasjonell handling.
Lars Mehlum sier: - Når du er så dypt inn i håpløsheten, tenker du ikke på andre. Du tenker heller kanskje ikke på konsekvensene. Du tenker på smerten og det uutholdelige og klarer ikke å tenke langt framover. Derfor er det viktig for de etterlatte å bli seg bevisst at selvmordet ikke er rettet mot dem, men ofte skyldes at den som tok sitt liv ikke evnet å se annet enn smerten.

Sorgen for de etterlatte er ofte komplisert sammensatt. I tillegg til sjokket og det plutselige tapet opplever de etterlatte å bli aktivt forlatt.
Mehlum uttrykker denne opplevelsen slik: - Det føles som om noen slenger igjen døren i ansiktet på deg. Det oppleves krenkende og sjokkerende.

Til slutt understreker professoren i psykiatri viktigheten av åpenhet.
- Åpenhet er en viktig og vanskelig faktor. Åpenheten fra de etterlatte gjør en stor tjeneste overfor andre som kjente den døde eller familiemedlemmer som blir igjen. Åpenheten bidrar til å skape mening i dødsfallet som virket totalt meningsløst.

(Utdrag fra intervju NRK 21-nyhetene 2/1-20 med Lars Mehlum, professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo og senterleder ved Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og -forebygging.)

Mental Helse Norge har en egen Hjelpetelefon - 116 123. Dette er en gratis og døgnåpen telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym og Mental Helse har taushetsplikt.

OPKL 528
BB 039

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren