Løftet opp på et kors
Svein Anton Hansen, publ. 04.februar -22
Barnelaget på bedehuset brukte å samle mange gutter og jenter fra bygda. Denne ettermiddagen hadde en ny jente funnet veien til bedehuset. Hun hadde blitt invitert av ei jente hun gikk i klasse sammen med.
Inne i bedehuset la hun merke til et krusifiks av Jesus på korset. Dette så hun lenge på da en av lederne holdt kveldens andakt for barna. Etter at andaktsholderen hadde sagt sitt, rakte hun opp hånden. Det var noe hun lurte på. «Hvis dere er så glade i han dere tror på, hvorfor har dere da hengt han på et kors?»
Ja, spørsmålet fra jenta gir grunn til ettertanke. En ny innfallsvinkel til Jesu korsdød. Som kristne er vi jo glade for å se bilder av og lese om at Jesus hang på korset. Men, hvorfor glede seg over og henge opp bilder av at han vi tror på har det vondt og dør på et kors? Hvorfor måtte Jesus løftes opp på et kors?
«Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg. Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle dø.» (Johannes 12,32-33)
Disiplene som så sin Mester henge på skammens tre, de kjente ingen glede der og da. Men vi som i ettertid kan forstå Guds hensikt med at Jesus skulle bli korsfestet, vi kan glede oss over at på Golgata ble vår synd og skyld slettet ut.
Jesus talte til disiplene om å bli «løftet opp fra jorden», altså opp på et kors. Han som ble løftet opp fra jorden, ham kan vi nå løfte opp i tilbedelse. Den fornedrede, forhatte og korsfestede profeten fra Nazareth, ham opphøyer og ærer vi i dag.
Kanskje skjønte også den nye jenta på det kristne barnelaget mer av hvem han er, mannen som det ble snakket om i andakten på bedehuset. Mange nordmenn har ennå ikke forstått og innsett rekkevidden av at Jesus fra Nazareth også er verdens frelser, Guds Sønn. Derfor fortsetter vi med å forkynne om korset og den tomme grav. Ja, vi roser oss av budskapet om en korsfestet Herre og Mester.
TRV 354
