Trosbekjennelser – Jesus, korsfestet og død, men hvorfor?
I forrige andakt i denne serien om trosbekjennelsen, så vi på Pontius Pilatus sin rolle som landshøvding i Judea i det å få Jesus korsfestet, slik de jødiske lederne ønsket. Vi så også på selve korsfestelsen som en grusom måte å henrette uønskede personer på for de romerske makthaverne. I den andre apostoliske trosartikkel bekjenner vi: «Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet». I denne trosartikkel framsier vi hva som historisk skjedde med Jesus fra Nazareth. I tillegg sier den på slutten hva som kommer til å skje ved slutten på denne tidsalder.
Noe som egentlig er mer interessant enn at selve korsfestelsen er en godt dokumentert historisk hendelse, er hva hensikten fra Guds side var med å la Jesus bli hengt på Golgatas kors. For selv om vi juridisk kan si at romerne bar skylden og ansvaret for at Jesus ble korsfestet, så stod det en evig og guddommelig plan bak det som skjedde i Jerusalem den siste påsken.
Fra tap til seier
Korset er et universelt symbol som får de fleste til å tenke på Jesus Kristus, den kristne religion eller generelt på død og grav. Et opprinnelig torturredskap og dødssymbol har blitt kristendommens merkevare og logo. Vi er stolte over korset og tenker på det som vårt seierssymbol. Hvorfor? Fordi vi tror på og bekjenner at Jesus døde for sannheten. Korset – tapernes symbol - viser dermed paradoksalt nok at han var Guds Sønn og verdens frelser. Korset viser at Gud er hellig og ikke tåler synd, og at mennesket som en synder trenger Guds tilgivelse. Slik har korset blitt et symbol på nåden og evangeliet.
Forbannelse og fornedrelse
For romerne var korset kun en henrettelsesmetode som skulle skape frykt og respekt hos de som så hva som kunne skje med de ulydige. Men for jøden signaliserte det å bli korsfestet også et dypt og alvorlig åndelig budskap – nemlig å være under Guds forbannelse. I 5.Mos.21,22-23 leser vi at den som hadde fått dødsstraffen fullbyrdet ved å bli hengt på et tre, han var forbannet av Gud. Dette ordet gjentar apostelen Paulus i Galaterbrevet: «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.» (3,13). Jødene anså Jesus for å være en gudsbespotter. Ved å henge han på skammens og fornedrelsens tre mente de at han dermed var forbannet av Herren Gud.
Men virkeligheten viste seg å være det stikk motsatte av hva jødenes religiøse lederskap trodde. Med Jesu død på korset ble menneskenes synder sonet, og relasjonen til Herren Gud gjenopprettet. Jesu korsdød var en soningsdød til det beste for menneskeheten. Om dette skriver Paulus til de kristne i Korint: «For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.» (1,18) og «For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er til forargelse for jøder og en dårskap for folkeslagene, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom.» (1,22-24). I Jesu kors lå og ligger fortsatt en kraft og en visdom verden ikke forstår seg på. Dette budskapet må bli åpenbart for syndige og forblindede mennesker hvis det skal bli forstått og trodd.
Mysteriet og kostnaden
Egentlig framstår det som et mysterium for intellektet og den sunne fornuft at et forhatt kors, forbeholdt de største forbryterne og de groveste forbrytelsene, har blitt den kristne religion sin merkevare. Men alt startet hos Herren Gud selv. Han ønsket korset, ja, han ville selv ofre sin egen Sønn her for at menneskeheten skulle ha det minste håp om syndenes tilgivelse og dermed fellesskap med himmelens og jordens skaper.
Hvorfor valgte ikke Gud en enklere vei? Om dette korsets mysterium skriver den tyske teologen Dietrich Bonhoffer: «Billig er den kristendom som er uten kors, og billig er den nåde som er uten oppgjør og uten offer. Billig nåde er den nåden vi gir oss selv. Kostbar er den nåden vi mottar i Kristus.»
Om denne høye og kostbare nåden, vunnet på korset, leser vi i Det nye testamentet: «Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte.» (1.Pet.1,18-19). «Dere er kjøpt, og prisen betalt.» (1.Kor.6,20). Derfor kan vi si at frukten og følgene av korset er at nåden tilbys oss gratis, men den kom ikke gratis. Den kostet Kristus alt. Som syndige mennesker makter vi ikke fullt ut å forstå og sette pris på kostnaden og nåden. Men det som var kostbart for Herren Gud, det må verken bli billig eller en selvfølge for oss.
Så – når vi bekjenner at vi tror på Jesus som ble korsfestet, død og begravet for oss, så ligger det så mye mer her enn bare en tilslutning til en historisk hendelse i Jerusalem. I korset finner vi liv, visdom og kraft, ja, selve evangeliet om en nådig Gud.
BB 081
(TRB 2-08)
Svein Anton Hansen, Noreapastoren
