Trosbekjennelser – Jesus, en ekstraordinær tilblivelse
Hva sier egentlig Bibelen om dette med Jesu tilblivelse, om at jomfru Maria hadde en ganske så ekstraordinær start på svangerskapet? De fleste kjenner til juleevangeliet i Det nye testamentet (Lukas 2), om Jesu fødsel i landsbyen Betlehem. Men hva skjedde ni måneder før Maria og Josef ankom stedet hvor vår herre ble født? Med historien om Jesu unnfangelse (Lukas 1) møter vi både en engel samt Den hellige ånd i tillegg til jomfru Maria.
Jesu usedvanlige og guddommelige tilblivelse bekjenner vi også i den andre apostoliske trosartikkel: «Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria». Hvordan mennesker normalt blir unnfanget, det vet vi alle. Men når det gjelder Jesus Kristus sitt inntog i verdenshistorien, så blir vi vitne til en engangshendelse – en såkalt jomfrufødsel hvor ingen mann var innblandet i tilblivelsen.
Selve historien om hva som skjedde finner vi i de to første kapitlene i Lukas sitt evangelium, samt i første kapitlet hos evangelisten Matteus. Etter et himmelsk besøk av erkeengelen Gabriel, blir den unge Maria gravid ved Den hellige ånds hjelp – uten fysisk kontakt med Josef, mannen hun var trolovet med. Ellers i Det nye testamentet finner vi få spor av det som gjelder jomfrufødselen. Den er bl.a. ikke nevnt i Paulus sine brev. Han skriver kun at Jesus er Guds Sønn, «født av en kvinne, og født under loven.» (Gal 4,4). At vi har så få spor av jomfrufødselen i Det nye testamentet, har fått noen til å mene at evangelistene, som skrev ned Jesus-historien noen år etter Paulus sine brev, har diktet opp disse detaljene for å underbygge den teologiske idé at Jesus ble betraktet som guddommelig. Men både Matteus og Lukas ønsket på en mest mulig nøyaktig måte å gjengi Jesus-historien på en troverdig og historisk korrekt måte. Så neppe ville de ha plantet en såpass kontroversiell og usannsynlig tanke som jomfrufødselen om den ikke var historisk korrekt.
Kun en «ung kvinne»?
Det eneste sporet vi kan finne i Det gamle testamentet angående en fremtidig jomfrufødsel er hos profeten Jesaja (7,14). «Se, jomfruen skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.» (NB88). Mens hos Bibelselskapets oversettelse er ordet «jomfru» oversatt med «den unge jenta».
I Det nye testamentet møter vi ordet «jomfru» i Matteus 1,23. Her siterer evangelisten profetien hos Jesaja. Matteus skriver for jøde-kristne lesere. Derfor bruker han ofte å sitere fra Det gamle testamentet (GT). Han vil vise sammenhengen mellom Jesus fra Nazareth og profetiene om Messias-kongen i jødenes hellige Bibel. Derfor finner vi så mange «refleksjonssitat» i Matteusevangeliet, ord og vers fra GT som han siterer for å knytte båndene mellom GT, Jesus og den kristne troen.
Matteus siterer fra den greske oversettelsen (Septuaginta) av Jesaja 7,14 når han bruker ordet «jomfru» («parthenos» på gresk). Den hebraiske Bibelen bruker i stedet ordet «alma» som betyr «ung kvinne». Men vi skal da merke oss at ordet henviser til en ung og ugift kvinne som ennå ikke hadde levd seksuelt sammen med en mann. Dermed blir det ingen tilsnikelse når den greske versjonen av GT bruker ordet «jomfru» i stedet for "ung kvinne" selv om den siste oversettelsen er mest ordrett.
Jomfrufødselens teologiske betydning
Som tidligere nevnt finner vi selve jomfru-historien i starten av evangeliene hos Matteus og Lukas. Barnet i krybben har Maria til mor og Herren Gud selv til far. Josef, Marias trolovede, anser vi ikke å være Jesu biologiske far. Den teologiske betydningen av jomfrufødselen må vi ikke undervurdere. Noen vil mene at denne fortellingen bare er en dekkoperasjon for en for tidlig seksuell debut og en ikke-planlagt graviditet. Skulle det stemme, så er ikke Jesus Guds syndfrie Sønn, men kun et syndig menneske som deg og meg og uten en syndfri natur. Var ikke Jesus feilfri, da kunne han heller ikke frelse syndige mennesker. Var ikke Jesus 100 % ren og rettferdig i sin natur, så ville hans offer ikke makte å ta bort 100 % av menneskene sine overtredelser. Derfor trenger vi å understreke betydningen av læren om jomfrufødselen.
Maria på avveie
Jomfru Maria blir kanskje ikke så ofte talt over og sunget om i evangeliske kirkesamfunn. I bibelteksten fra Lukas 1 sier Maria frimodig at «fra nå av skal alle slekter prise meg salig.» (v.48). Jeg tror vi har noe å gå på her i norske kirker og bedehus. Veien er likevel lang til at vi havner i en Maria-tilbedelse som enkelte romersk-katolske miljø ender i. For selv om Maria som Jesu mor er den enkeltperson som har stått frelseren nærmest gjennom livet, skal hun verken tilbes eller dyrkes som en helgen. Hun var ikke syndfri. Som en synder trengte også hun å få del i den soning av synd som hennes egen sønn gav menneskeheten på Golgatas kors.
Hellig og syndfri
«Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria». Med starten på denne oldkirkelige og felleskirkelige trosbekjennelsen understrekes altså betydningen av vår Herres guddommelige opphav og hans syndfrie natur. Vi tror på og bekjenner en hellig og syndfri frelser som helt og fullt kan frelse syndige mennesker fra fortapelsen til himmelen og til et evig fellesskap med Herren Gud.
BB 079
(TRB 2-06)
Svein Anton Hansen, Noreapastoren
