De gode gamle grensene
Det er ikke noe nytt at Gud setter grenser. Egentlig handler hele skapelsesfortellingen om det. Han skilte lyset fra mørket, Han skilte vannet som var over hvelvingen fra det som var under, og Han skilte vannet i fra land. Han skilte dag i fra natt og hverdag fra høytid. Planter og dyr fikk også skillelinjer, "hvert etter sitt slag", står det. Ja, også mellom menneskene satte Han skille, mann og kvinne (1. Mos. 1). Jesus fulgte opp med å sette flere skiller, kan vi lese (Matt. 10, 35).
Slik vi ikke skal skille det Gud har sammenføyd, som det står, skal vi heller ikke sammenblande det Gud har skilt (Mark. 10, 5-9). Bibelen har flere advarsler mot å flytte gamle grensessteiner (Job 24, 2; Ord. 22, 28; Hos. 5, 10). Da Gud satte skillene i utgangspunktet, så Han at det var godt eller overmåte godt, står det. Og det nevnes hele 7 ganger! Han gjorde det for at vi skulle søke Han, og Han er sentrum av alt (Apg. 17, 27)! Så kan vi ta med oss disse ordene i dag og grunne litt på dette med de grensene som Gud satte og de skillene som Han satte, som Han så var overmåte godt. Og så kan vi få hvile i det!
Av Eli Fuglestad.
TFT 618.
