Varhaug kristelege ungdomskor
De ca. 25 medlemmene i Varhaug kristelege ungdomskor ønsket velkommen da jeg innledet bibel- og Noreauke i Varhaug misjonshus på Jæren tirsdag kveld.
Bandet som støtter koret, ble ikke med på bildet, men vi ser i hvert fall dirigenten helt til venstre: Rut Byberg. Hun løser oppgaven på en myk og elegant måte, og jeg ble glad av å se og høre disse unge.
Jeg skal ha seks kvelder med bibelundervisning og legger opp til å gjennomgå Bergprekenen i Matteus 5 - 7. Hver kveld blir det også Norea-info.
Varhaug misjonshus er stort og romslig, så da over 100 personer møtte fram første kvelden, virket det likevel glissent. Legg merke til det smakfulle frontpartiet.
Leder for Misjonssambandet på Varhaug er Torbjørn Honnemyr, opprinnelig fra Aust-Agder, og han ledet den første kvelden.
Jeg bor hos Aslaug og Asbjørn Dyngeland under uka her på Varhaug. Der har jeg det bra. Dagene vil jeg bruke til å arbeide med Ordet.
Igår var jeg hos frisøren min på Tøyen. Der er en gjeng assyriske flyktninger (kristne) som driver en salong. MItt omtrent hvite år lyste opp på gulvet blant alt det svarte. Jeg ble behandlet av en ung, vennlig fyr jeg ikke hadde truffet før, og han var ikke så stø i norsk ennå. Jeg ba om 1 cm hårlengde over det hele, men jeg tror han misforsto og tolket det nærmere 1 millimeter. Så nå håper jeg det ikke blir for mye storm på Jæren, for da vil webpastoren fryse på hodet og kanskje begynne med hijab. (Er det et tillatt hodeplagg for en mann?) Og så håper jeg håret gror godt når våren og varmen kommer.
I dag tidlig skulle jeg innta min lenestol på toget, men det viste seg at en ung dame var blitt tildelt samme plass. Så da ble det hun som inntok setet, for hun var jo kommet først. Konduktøren løste floken på salomonisk vis: Damen hadde egentlig billett til dagen etter, fant han ut, (ikke bare vi gamle som kan være svimete!) så hun hadde tatt feil av datoen. Hun fikk imidlertid sitte der hun satt, og jeg ble tildelt komfort-plass med stikkontakt og skinnsete. Utmerket.
Men det ble viderverdigheter. Et branntilløp under en vogn parkerte toget på Asker stasjon. Etter å ha ventet en og en halv time kom et reservetog for oss, men det kunne bare føre oss til Kristiansand, hvorfra ferden gikk videre med buss. Men jeg kom da fram til middag og møte. Såpass må jeg ha av motgang, jeg som skryter så uhemmet av hvor bra det er for en predikant å reise med tog.
(Kan du gissa ka me hadde te middag? Det begynner på A! Arter, kjyttkager og jordeple).
Skjer det noe spesielt, vil jeg holde dere orientert ved hjelp av denne bloggen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------
RESPONS 29. januar:
En nydelig fortelling om fosterbarnet, og ja den minner oss om en fortelling i bibelen.
Vi har hatt mange fosterbarn. En av dem hadde lignende problemer som han du skriver om, det var ikke lett å takle. Vi var nok ike så flink, men vi hadde kjærlighet til barnet. Vi og barnet har fortsatt kontakt selv etter 12 år. Jeg blir glad hver gang jeg får en sms, eller en hilsen. Vi er blitt rikere i sjelen ved å ha et fosterbarn som gav oss utfordringer.
Mange ransakende tanker kom til meg når jeg leste det du skrev. God helg til dere.
RESPONS 29. januar:
Takk for Ordet for idag om ikke å miste motet. Det skal jeg sende videre til en venninne som står i en tjeneste og av og til blir motløs. Kanskje Gud lar sitt lys skinne gjennom det så hun fatter nytt mot, selv om hun ikke ser det akkurat nå.
Jeg skal ha seks kvelder med bibelundervisning og legger opp til å gjennomgå Bergprekenen i Matteus 5 - 7. Hver kveld blir det også Norea-info.
Varhaug misjonshus er stort og romslig, så da over 100 personer møtte fram første kvelden, virket det likevel glissent. Legg merke til det smakfulle frontpartiet.
Leder for Misjonssambandet på Varhaug er Torbjørn Honnemyr, opprinnelig fra Aust-Agder, og han ledet den første kvelden.
Jeg bor hos Aslaug og Asbjørn Dyngeland under uka her på Varhaug. Der har jeg det bra. Dagene vil jeg bruke til å arbeide med Ordet.
Igår var jeg hos frisøren min på Tøyen. Der er en gjeng assyriske flyktninger (kristne) som driver en salong. MItt omtrent hvite år lyste opp på gulvet blant alt det svarte. Jeg ble behandlet av en ung, vennlig fyr jeg ikke hadde truffet før, og han var ikke så stø i norsk ennå. Jeg ba om 1 cm hårlengde over det hele, men jeg tror han misforsto og tolket det nærmere 1 millimeter. Så nå håper jeg det ikke blir for mye storm på Jæren, for da vil webpastoren fryse på hodet og kanskje begynne med hijab. (Er det et tillatt hodeplagg for en mann?) Og så håper jeg håret gror godt når våren og varmen kommer.
I dag tidlig skulle jeg innta min lenestol på toget, men det viste seg at en ung dame var blitt tildelt samme plass. Så da ble det hun som inntok setet, for hun var jo kommet først. Konduktøren løste floken på salomonisk vis: Damen hadde egentlig billett til dagen etter, fant han ut, (ikke bare vi gamle som kan være svimete!) så hun hadde tatt feil av datoen. Hun fikk imidlertid sitte der hun satt, og jeg ble tildelt komfort-plass med stikkontakt og skinnsete. Utmerket.
Men det ble viderverdigheter. Et branntilløp under en vogn parkerte toget på Asker stasjon. Etter å ha ventet en og en halv time kom et reservetog for oss, men det kunne bare føre oss til Kristiansand, hvorfra ferden gikk videre med buss. Men jeg kom da fram til middag og møte. Såpass må jeg ha av motgang, jeg som skryter så uhemmet av hvor bra det er for en predikant å reise med tog.
(Kan du gissa ka me hadde te middag? Det begynner på A! Arter, kjyttkager og jordeple).
Skjer det noe spesielt, vil jeg holde dere orientert ved hjelp av denne bloggen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------
RESPONS 29. januar:
En nydelig fortelling om fosterbarnet, og ja den minner oss om en fortelling i bibelen.
Vi har hatt mange fosterbarn. En av dem hadde lignende problemer som han du skriver om, det var ikke lett å takle. Vi var nok ike så flink, men vi hadde kjærlighet til barnet. Vi og barnet har fortsatt kontakt selv etter 12 år. Jeg blir glad hver gang jeg får en sms, eller en hilsen. Vi er blitt rikere i sjelen ved å ha et fosterbarn som gav oss utfordringer.
Mange ransakende tanker kom til meg når jeg leste det du skrev. God helg til dere.
RESPONS 29. januar:
Takk for Ordet for idag om ikke å miste motet. Det skal jeg sende videre til en venninne som står i en tjeneste og av og til blir motløs. Kanskje Gud lar sitt lys skinne gjennom det så hun fatter nytt mot, selv om hun ikke ser det akkurat nå.
