Hvis Jesus kommer igjen neste år, så lever vi fortsatt med Gud!

Jesus kommer igjen!

Som mennesker og som kristne har vi alle fått noen år, tiår, å leve på denne jord. Samtidig vet en Jesu etterfølger at det vil komme en evighet. Overgangen mellom dette livet og det vi kaller for det evige liv er din og min dødsdag. Eller - overgangen til evigheten kan også skje hvis vi får oppleve at Jesus kommer igjen i vår levetid. For på et eller annet tidspunkt i verdenshistorien vil det skje at Jesus Kristus kommer tilbake. Tiden slik vi kjenner den vil stoppe. Gud vil dømme verden og evigheten vil begynne.

At Jesus skal komme igjen, det lærer Bibelen oss. «Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer ... Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.» (Matteus 24,42.44). Dette er Jesu egne ord om hans gjenkomst.

Kristne tror og bekjenner «at» dette vil skje, men vet ikke «når». Sitter du med en togtabell eller en bussrute foran deg, så vet du både at og når toget og bussen kommer. Men når det gjelder Jesu gjenkomst vet vi kun at det vil skje, men ikke når.

Likevel – tenk deg nå at du visste at Jesus kom tilbake neste år. Hva ville du da ha brukt den gjenværende levetiden til? Hva ville du prioritert annerledes i livet? Hvordan ville du på en best mulig måte ha forberedt deg på å møte Guds Sønn?

I andaktsserien kalt «Hvis Jesus kommer igjen neste år», skal vi sammen se på ulike sider knyttet til gjenkomsten og hvordan vi best mulig kan forberede oss. I den felleskristne apostoliske trosbekjennelse heter det at Jesus «skal komme igjen for å dømme levende og døde». Nei, det er langt fra sikkert at det vil skje til neste år. Det kan jo allerede inntreffe i år!

Hvis vi lever den dagen Jesus kommer igjen, så kommer vi fortsette å leve med den treenige Gud vi har bekjent oss til og allerede lever med. Gudslivet, vandringen med Gud bare fortsetter, men samtidig på en ny måte i forhold til livet nå.
 

1 - Livet her på jorden er et liv og en vandring med Gud

Bibelens røde tråd og hovedtema er livet med Gud og hvordan Herren har gjort det mulig å få del i dette livet med ham.

De første menneskene, Adam og Eva, de levde med Gud i Edens hage. De var tett på Herren, vandret med ham daglig. Adam og Evas største glede var å ha himmelens og jordens skaper ved sin side. Helt fram til syndefallet, hvor Gud spør: «Adam hvor er du?» Etter fallet gjemmer de første menneskene seg. På en måte sier Adam: «Gud – ikke se meg nå!» «Gud – jeg vil ikke møte deg nå!» Herren ville møte Adam, men det var ikke lenger gjensidig. De første menneskene måtte ut av Edens hage fordi en hellig og ren Gud ikke kunne leve tett på syndige og urene mennesker. En syndig menneskehet ville ikke klart å leve tett på en hellig og ren Gud.

Likevel – Herren Gud ønsket av hele sitt hjerte fortsatt å leve med, vandre med sin ypperste skapning. Han ser etter mennesker som vil leve og vandre med himmelens og jordens skaper. Vi leser bl.a. at «Enok vandret med Gud.» (1 Mos 5,24). Det samme ble også sagt om Noah (1 Mos 6,9). Videre leser vi om fedrene Abraham, Isak og Jakob at de vandret med Gud. Gud var med dem.

En gang hadde Jakob en drøm hvor han så en stige fra himmelen til jorden hvor Guds engler gikk opp og ned. Og Herren sa: «Se, jeg vil være med deg og bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovet deg.» Da våknet Jakob av søvnen og sa: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!» Han ble redd og sa: «Hvor skremmende dette stedet er! Dette må være Guds hus, her er himmelens port.» (1 Mos 28,15-17). Gud møtte Jakob, men Jakob enste det ikke før etterpå. Altså, Gud kan være nærmere oss enn vi tror.

Videre i Det gamle testamentet kan vi lese om Moses, Josva og Israelfolket. Alle erfarte de livet «med Gud». Og Jesus kalles «Immanuel» (Matt 1,23), som betyr «Gud er med oss». Slik kan vi si at vi gjennom hele Bibelen møter «Immanuel-prinsippet» som betyr at Gud lengter etter mennesker hvor han kan ta bolig i, være nær og med. I det vi kaller «misjonsbefalingen» lover Herren Gud: «Og se, jeg er med dere alle dager …» (Matt 28,20)

Så, livet her på jorden består dypest sett i å vandre med (eller uten) Gud. Mennesket stilles overfor valget å vandre med eller uten Gud. Samtidig – vi trenger å be om at Han vil vandre med oss, noe vi ikke må ta som en selvfølge. Av sin nåde og godhet velger Herren Gud å vandre med oss, både her i tiden og i evigheten.

Livet med Gud her i tiden skjer usynlig. Paulus uttrykker denne vandringen med følgende ord: «Vi lever/vandrer i tro, uten å se.» (2 Kor 5,7). Her i tiden kan vi verken se Faderen, Sønnen, Den hellige ånd, troen, syndenes tilgivelse, rettferdiggjørelsen, at vi er Guds barn og heller ikke det kristne håpet. Egentlig kan vi si at det viktigste i livet faktisk er usynlig, men like fullt virkelig. Paulus sier: «Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig.» (2 Kor 4,18)

Med det usynlige for øye formes vi til Jesus-sentrerte evighetsvandrere. Med det usynlige for øye, med troens øye, lærer vi å se både oss selv og virkeligheten slik Gud ser både oss og tingenes tilstand.

Jeg bruker tid og spalteplass på denne sannheten – at vi vandrer usynlig med himmelens og jordens skaper – nettopp for at vi ikke skal tro at det først er når Jesus kommer tilbake at vi virkelig skal leve med den treenige Gud.

2 – Evigheten og himmelen er en fortsettelse på å leve med Gud.

Dette som allerede nå er virkelig, men usynlig, samme realitet skal altså en dag bli synlig og fysisk for oss. Dagen kommer hvor «vi skal se ham som han er!» (1 Joh 3,2).  

I Bibelens siste bok møter vi disippelen Johannes som forteller og skriver om hva han så da han fikk en guidet omvisning i Himmelen. I det nest siste kapitlet skriver han om den nye himmel og jord som Herren Gud en dag skal gi oss del i:
1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. 2 Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. 3 Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort. 5 Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye! Og han sier til meg: Skriv! For disse ordene er troverdige og sanne. (Joh åp 21,1-5)

Så la oss nå sammen se på hva som venter oss når Jesus kommer tilbake for å hente de frelste til en evighet med den treenige Gud i himmelen. Skulle Jesus komme igjen neste år, så lever vi fortsatt med Herren Gud – da for evig.

V.1: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer.»
 Hva mener vi med ordet «himmel»? Engelsk har to ord for alt vi på norsk kaller «himmel», nemlig «sky» (den synlige himmelen) og «heaven» (der Gud bor). Altså skiller språket ordene for den synlige himmel og stedet hvor Herren Gud bor. På gresk, som Det nye testamentet er skrevet på, brukes ordet «ouranos» for himmel. 272 ganger møter vi dette ordet i Det nye testamentet, både om den synlige himmelhvelvningen og om Guds bolig, hvor Herrens trone og tempel befinner seg.

Jesus underviser at han har all makt i himmel og på jord (Matt 28). Jesus sitter ved Faderens høyre hånd i himmelen (Ef 1,20). «Ouranos» - himmelen - er stedet til den treenige Gud, samt englene og andre vesener.

Disippelen Johannes snakker om en «ny» himmel og jord. Dette betegner noe nytt i kvalitet. Himmelen skal få en ny hensikt og et nytt formål. Jfr. v.5: «Se, jeg gjør alle ting nye!» Evighetens himmel er annerledes enn den forrige, den nåværende himmel, ikke bare en oppjustering, oppussing eller fornyelse.

V.2: «Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom.»
Johannes så «det nye Jerusalem» – «den hellige by». Himmelen skal få en ny hovedstad – Jerusalem. Denne byen, den gang som nå, var en smeltedigel for flere religioner. Ufred og strid har preget byens historie. Flere kristne retninger, menigheter og konfesjoner har gjort og gjør krav på byen og Den hellige gravs kirke. Men i det nye Jerusalem finnes bare en «kirke» - Jesus. Når Jesus kommer igjen, vil et samlet kristenfolk være for evig sammen i Jerusalem, i fred, enhet og harmoni. Vi vil leve i trygghet og fellesskap innenfor bymurene.

V.3: «Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud.»
Herren Gud vil i evigheten være synlig hos menneskene. Vi møter igjen det vi kan kalle «Immanuel-prinsippet», at Gud er med menneskene. Gud vil være hos sitt folk for evig. Gud er for og ikke imot oss. Vi har fred med Herren pga. Jesu blod. Gud bor i dag i menneskene ved Den hellig ånd. Og, Gud kommer en dag til å bo hos menneskene. Vi skal fortsette å leve «med Gud».

V.4: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort.»
Menigheten i Efesos, hvor Johannes var leder, lurte naturlig nok på hva han hadde sett da Gud gav ham en guidet omvisning i himmelen. «Johannes – fortell hva du så! Hvem møtte du? Hva venter oss?» Ja, vi kan forstå denne nysgjerrigheten.  

Så forteller Johannes i sin åpenbaringsbok hva som ikke vil finnes i himmelen. Her finnes ikke døden, den som menneskeheten måtte leve med etter Adam og Evas syndefall. Videre skal det ikke finnes sorg i det nye Jerusalem. Også sykdom, smerte, pine, skrik og tårer skal være ukjent og fjernt fra den som får del i evigheten. Også forbannelsen, døden og natten skal forsvinne. Poenget er at himmelen vil mangle den onde, det onde, og konsekvensene av det onde.
 

3 – Alltid «å vandre med Gud»

Å leve som en kristen består i som vi har sett «å vandre med Gud», lik Enok og Noah i Det gamle testamentet, og andre troshelter eller hverdagstroende vi leser om i begge testamentene. Alle vandret de i tro på den usynlige virkelighet. De valgte omkostningene ved å følge himmelens og jordens skaper og frelser, framfor et liv hvor verdens «ting og tang» skulle definere hva som hadde verdi. Hvorfor valgte de det som i verdens øyne i beste fall var «det nest beste»? Jo, for de «så alle fram til lønnen som ventet.» (Hebr 11,26). De visste at det viktigste i livet nå er usynlig, men dette skal en dag bli en synlig og evig realitet.

De levde i troen på at hvis Jesus kom tilbake i deres levetid, så ville alle omkostningene som troen førte med seg være verdt strevet. De valgte og prioriterte ut fra et himmelsk overlys over livet og evigheten.
 

Evighets-valget!

Så, hva med deg og meg? Hva velger du? Hvilke verdier skal definere deg og dine livsvalg? Tør du å satse på at den guddommelige virkelighet – som nå er usynlig – vil være det beste og riktigste valget du kan ta her og nå?

Hvorfor satser en kristen på at Bibelens ord om evigheten og himmelen stemmer? Fordi vi vet at årene vi nå får på jorden kun er som oppvarmingsrunden før det virkelige løpet starter. Fordi vi vet at dette livet kun er en smaksprøve og en forrett før Herren Gud en dag skal servere oss hovedretten! Fordi vi er trygge på at Jesus snart vil komme tilbake, og da skjer de gode tingene hurtig, raskt. Derfor vil vi allerede nå være klar og rede om han kommer igjen i neste år, eller allerede i år.

BB 072

Dette er sjuende artikkel i andaktsserien "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så ..."

Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så må du ikke bli overrasket!"
Les også: "Hvis Jesis kommer igjen neste år, så må jeg holde meg våken!"
Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så må vi dele troen!"
Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så bør jeg følge med på hva som skjer i og med Israel!" 
Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så må vi intensivere misjonsarbeidet!"
Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så har jeg mye å se fram til!"

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren