Kva er eigentleg dåp, og skilnaden mellom ulike dåper?
1. Døpt til Moses i skyen og havet.
Dette nevnes i 1.Kor.10,2. Nå var det ikke en egen «Moses-dåp» i Det gamle testamentet. Paulus bruker uttrykket som et bilde på at alle jødene som gikk ut av Egypt opplevde å bli frelst fra egypterne. I 1.Kor. 10 advarer Paulus mot den tanken enkelte kristne hadde, at bare de var med i en kristen menighet, bare de tilhørte «de kristne», så var gudsforholdet deres i orden. Slik tenkte nok også noen jøder på Mose tid, at bare de tilhørte jødefolket, så var gudsforholdet i orden. Men som vi leser i 1.Kor. 10, så er det ikke nok bare å være del av et folk, en menighet. Troen må bli personlig.
«Døpt til Moses i skyen og i havet» betyr at alle fikk oppleve å være beskyttet av Gud (skyen som fulgte de) og alle ble frelst fra egypterne (ved å gå gjennom havet). Dette peker fram mot dåpen i den kristne menighet. I dåpen opplever vi å bli frelst fra det gamle syndige livet, vi får del i et nytt liv, og i dåpen er vi under Guds beskyttelse. Mens jødefolket «ble døpt til Moses» blir vi kristne «døpt til Kristus» (Gal.3,27; Rom.6,3-4).
2. Johannes-dåpen.
Døperen Johannes døpte ved Jordan-elven. Hva denne dåpen gav kan vi lese om i Matt.3,5-6; Mark.1,4-5 og Lukas 3,3. Her snakkes det om å bekjenne sine synder, få tilgivelse og omvende seg. Johannes-dåpen handlet altså om å få sine synder tilgitt og starte på et nytt liv. Men først måtte folket bekjenne sine synder. Slik sett skiller Johannes-dåpen seg fra den kristne dåpen ved at vi ikke krever at folk skal bekjenne sine synder før de blir døpt.
Johannes-dåpen hadde sin funksjon og tid fram til den kristne dåpen ble innstiftet (Matteus 28,18-20). I tekstutleggelsen av Markus 3,1-11 på Noreapastoren.no står det mer om Johannes-dåpen og hvorfor Jesus som ikke hadde synd lot seg døpe av Johannes - www.noreapastoren.no/article/article/1449145
3. Den kristne dåpen
Vi leser et par steder i Johannes-evangeliet at Jesus og disiplene døpte. Men det står ikke så mye om hvilken dåp dette var og hva de fikk de som ble døpt. Derfor tenker vi at den kristne dåpen ble innstiftet da Jesus gav misjonsbefalingen (Matt.28,18-20), som også er en dåpsbefaling.
Ulike kirkesamfunn legger ulikt i hva den kristne dåpen er og gir, og hvem den er for.
Ut fra luthersk teologi og tankegang mener vi følgende om dåpen:
- Dåpen skjer i den treenige Guds navn (Matt.28,19).
- Dåpen er for syndige mennesker som trenger et nytt liv.
- I dåpen er det primært Gud som handler, og ikke mennesket. Derfor heter det «la seg døpe» og «bli døpt» og ikke «døpe meg» i Det nye testamentet. Gud er den aktive, jeg den passive.
- Dåpen gir nytt liv og frelse. Dåpen gjenføder og gir oss Den Hellige Ånd. (Titus 3,5 og Ap.gj.2,38).
- Dåp er (sammen med nattverd) et sakrament, hvor Gud gir sin usynlige nåde ved et synlig middel, vannet.
Her følger litt mer undervisning om dåp (og nattverd) - www.misjonssalen.no/aktiviteter/dp-og-nattverd
4. Dåp i Den Hellige Ånd
Noen kirkesamfunn snakker om og lærer at det finnes en egen åndsdåp som kristne kan oppleve etter at de har blitt kristne. Tanken er at ved en egen åndsopplevelse (kalt åndsdåp) får den kristne mer av, større fylde av Den Hellige Ånd.
Det nye testamentet bruker ikke uttrykket «åndsdåp», men snakker noen steder om «å bli døpt i Den Hellige Ånd» og «døpe med Den Hellige Ånd». Så, hva menes med disse uttrykkene?
Alle kristne har Ånden. Den fikk vi i dåpen og da vi kom til personlig tro på Jesus. «Å bli døpt i Ånden» er uttrykk for den nye fødsel, å bli gjenfødt. Å bli kristen er å bli født på ny. Så da jeg ble en kristen, ble jeg samtidig «åndsdøpt», Den Hellige Ånd flyttet inn i mitt hjerte.
Ikke noe sted i Det nye testamentet møter vi oppfordringen «Bli åndsdøpt!» Vi kan ikke oppfordres til å bli noe vi allerede er. Ut fra min lutherske forståelse av Bibelen, tror jeg at jeg i dåpen også ble åndsdøpt. Åndsdåp er en engangsopplevelse da jeg kom til tro. Derimot er «å bli fylt av Ånden» (Ef.5,18) noe som stadig må skje i en kristens liv, og er slik sett noe annet enn «å bli døpt i Den Hellige Ånd».
Her følger et spørsmål og svar om «åndsåp» som tidligere er sendt inn til Noreapastoren (svart av Asbjørn Kvalbein) - www.norea.no/artikkel/article/86461
Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren.no
OPKL 511
