Gi en gave
Åndens frukt er glede, mens sinne kommer fra vår syndige natur.
Åndens frukt er glede, mens sinne kommer fra vår syndige natur. pixabay/CCL

Kampen mellom "ånden" og "kjødet"

Som en som tror på Jesus skal vi i vårt daglige liv leve et liv ved Ånden. Men på hvilken måte skal vi leve slik? Og, på hvilken måte skal vi styre unna kjødets vilje?


Noreapatoren har fått følgende spørsmål/mail:
"Som troende på Jesus skal vi i vårt daglige liv leve et liv ved Ånden. Men på hvilken måte skal vi leve slik? Og, på hvilken måte skal vi styre unna kjødets vilje? Betyr det at vi skal fornekte alle drømmer, håp og ønsker vi som mennesker har? Å kjøpe et hus som en ønsker seg, reise, starte sitt eget arbeid m.m, er dette kjødets lyster? Kan dere definere hva som menes med «kjødets lyster», samt definere hva vi skal gjøre når skal følge Ånden? Hva har vi lov til og ikke lov til som kristne?"


Dette med å leve etter ånden eller etter menneskenaturen/kjødet finner vi omtalt spesielt hos Paulus i Galaterne 5,16-26 samt Romerne 7 og 8.
I Galaterne 5 skriver Paulus om at vi som kristne enten kan være drevet av det nye livet (ånden) eller det gamle syndige livet (menneskenaturen). Som kristen vil vi oppleve en daglig og vedvarende kamp mellom disse to drivkreftene. De ligger i strid, står hverandre imot og trekker i hver sin retning (v.16-17). Hva som preger menneskenaturen (kjødet) står i versene 19-21, mens Paulus i versene 22-23 forklarer hva som skjer når vi følger et liv i Ånden.

Som kristne søker vi å leve så nær Gud som mulig, å følge hans vilje. Å være en kristen er en daglig utfordring og kamp mellom å komme nærmere Gud eller å drive bort fra ham. Vi kan heldigvis hvile i Guds nåde. Samtidig vil vi være i bevegelse mot eller bort fra Gud. Hemmeligheten ligger i det Paulus skriver i v.18 og 26 om hva som driver oss. For å bruke et bilde: vi er som en bil med motoren i gang. Motoren skal drive bilen mot et mål, et stoppested. Har vi ikke målet i sikte, så vil motoren drive bilen (oss) sannsynligvis til feil sted.

Kjødets lyster?
Du spør om hvordan vi definerer «kjødets lyster». I bibelsk språkbruk er «kjød» («kjøtt» og «syndig menneskenatur» i andre oversettelser) uttrykk for synden som bor i oss. Vi er født med en syndig vilje, gjerne kalt arvesynden. «Kjødet» har èn gud som heter «jeg, meg og mitt». Menneskenaturen søker så naturlig alt som tjener meg og mine ønsker. Et resultat av dette er selvhevdelse og egoisme. Så betyr ikke det at alt jeg har lyst på er galt, eller at hvis jeg prioriterer noe som kommer meg til gode, så gjør jeg imot Guds vilje. Gud vil meg det beste, og da skal jeg også se det gode som skjer meg i livet som en gave fra Gud.
Ellers så sier versene 19-21 i Galaterne 5 tydelig hva som preger et liv hvor vi følger den menneskelige og syndige naturen.

Fra teori til praksis
Utfordringen for enhver kristen er hvordan vi skal ta Paulus sine teologiske tanker over til hverdags-kristenliv. Paulus nevner konkret seksuelle utskeielser, kjærlighet til penger (avgudsdyrkelse), krangling, fyll m.m. som synder vi skal holde oss unna. Noe av dette er nok enklere å holde seg unna enn andre fristelser. Men, hva med hvordan vi bruker pengene våre til hus, hytter, feriereiser? Og, hva med tiden vi bruker på TV, fritidsinteresser m.m.?
Her må vi balansere. Vi må ikke bli loviske slik at vi lager detaljerte regler for riktig kristen prioritering av tid og penger. På den andre siden må vi heller ikke falle i den grøften som heter «full frihet» der ingenting blir riktig eller galt.

Her følger noen tanker fra meg om hvordan vi som kristne i større grad kan «leve i ånden» og mindre «leve etter kjødet»:

1) Å være bevisste på at vi har to naturer.
Jeg er ikke unormal hvis jeg som kristen kjenner fristelsene inne i meg. Selv om jeg tror på Jesus, bærer jeg fortsatt med meg min syndige natur. Å erkjenne og ikke benekte dette er en stor hjelp i kampen for å leve etter Guds vilje. Benekter jeg mine syndige lyster, så vil den onde lettere overmanne meg, nettopp fordi jeg innbiller meg å være sterkere enn jeg i virkeligheten er. Vi kan som Paulus (Rom. 7,14-25) bli frustrerte over å gjøre det vi vet er galt. Men, det er altså normalt å kjenne på kampen mellom «kjødet» og «ånden».

2) Hvem gir du mat?
«Kjødet» og «ånden» er som to hester som vil dra vognen (livet mitt) i hver sin retning. Hvem vinner? Jo, den du gir mest mat. Tid og oppmerksomhet til Bibel, bønn, forkynnelse, kristent fellesskap vil gjøre meg sterkere som kristen.
Det betyr ikke at å bruke tid på oppussing av huset, se en TV-serie, unne seg en ferietur m.m. er galt. Gud har aldri ment at vi skal bruke all ledig tid til åndelige aktiviteter. Men faren for de fleste av oss er nok av vi ikke nok prioriterer å gi det nye livet åndelig mat.

3) Snakk med Gud og Den Hellig Ånd.
Når jeg skal prioritere hva jeg bruker mine penger og min tid på, så vil det være lurt av meg å snakke med Gud om det først. Det handler om å være åpen, leve åpent med Gud om mine prioriteringer, å søke hans råd. Så tror jeg Gud kan gi oss en indre fred for å ta de riktige valgene.
Kanskje vi kunne øvd oss i hver morgen å si/be: «Hellig Ånd, vis meg hva du vil med livet mitt i dag, og led meg dit!»

4) Hvem lever jeg for?
Jeg trenger å bli mer bevisst på hvem og hva jeg lever for. Hvilke overordnende mål har jeg i livet? Jeg tror ikke det er Guds mening at livet mitt skal dreie seg om å realisere alle mine drømmer og ambisjoner. Jeg tror Ånden vil dra fokuset mitt til hva som kan tjene andre mennesker, ektefelle, barn, arbeidskollega, slekt, venner, fattige, men også menigheten jeg går i og mennesker som ennå ikke kjenner Jesus (misjon).

5) Hvordan oppfatter andre meg?
Vi kan bli sykelig opptatt av hva andre alltid mener om oss. Samtidig kan vi gjerne spørre oss hvordan andre mennesker opplever oss. Oppleves jeg som en surpomp, en som baksnakker andre, en som skaper strid og ikke er til å stole på? Da drives jeg ikke av ånden i min hverdag. Forhåpentligvis opplever andre mennesker meg som en som er vennlig og god, har et godt smil og kommer med oppmuntrende ord til andre. Da vises «åndens frukter» i og gjennom livet mitt.

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren.no 

OPKL 512

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding