Et skjelvende savn
Blant alle de vennlige hverdagsmenneskene vi møter, er det ikke få som prøver å holde sorgen på avstand. De har mistet en de var glad i – en ektefelle, en sønn, en datter eller en annen som betydde uendelig mye for dem. Kanskje de skjuler det, men sorgen er der likevel.
Da en av sønnene til Gudrun Fagerli døde 26 år gammel i en brann, skrev hun dette diktet:
«Det skjelver et savn i mitt hjerte,
En sorg over én jeg har kjær.
Men Jesus, jeg vet at han hviler
I omsorgen din, der han er.
Det skjelver et håp i mitt hjerte,
Et håp om et gjensyn en gang,
Da alle vi kjære forenes
I himmelens jublende sang.»
Bibelen sier: «For så sant vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, sammen med ham» (1. Tess 4,14).
OPK693
