Frelsen er et barn
Noen syns det er småpinlig at Jesusetterfølgerne snakker så mye om frelsen. Men det er veldig naturlig. For det handler om å bli reddet.
Å bli berget, fra en fortapt tilstand og inn i Guds herlighet. Er ikke det viktig, kanskje?
Men det virkelig overraskende er at frelsen viser seg på en sjokkerende enkel måte. Det går på tvers av fromme meninger og intellektuelle krav.
Frelsens mysterium er barnets mysterium.
Et barn er virkelig, og likevel ikke virkelig, det er i historien og likevel ennå ikke historisk.
Som Paul Tillich sier: Barnets natur er synlig og usynlig. Det er her og ennå ikke her. Slik er også frelsen. Frelsen har barnets natur.
Englene sa: «Dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe» (Luk 2,12).
OPK551
