Venter ikke svar
Jeg hørte historien om en jente som var med i en misjonsgruppe. Hun fikk i oppdrag å skrive brev til en misjonær for å fortelle at gruppen ba for ham.
Men hun hadde tydeligvis fått beskjed om ikke å vente noe svar, for misjonærer har det travelt. Derfor måtte misjonæren smile litt i skjegget da han leste brevet:
«Kjære misjonær, vi ber for deg. Men vi venter ikke noe svar.»
Kan det være at mange kristne tenker på samme måten? Av og til ber vi uten å vente noe svar, selv om Gud har forsikret oss om at han virkelig svarer på bønn.
Han hørte på David, han lyttet til Elias, han kom og hjalp apostlene. Men hører han på meg?
Kong David skrev i Salme 116: «Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner. For han har vendt øret til meg, og alle mine dager vil jeg påkalle ham» (Sal 116,1–2).
OPK402
