Adlyde far
En misjonær som gjorde tjeneste i det som da het Belgisk Kongo, opplevde noe dramatisk en varm og fuktig dag.
Den lille gutten hans lekte under et tre.
Plutselig ropte faren: «Filip, adlyd meg med en gang. Legg deg ned på magen.»
Gutten reagerte med en gang og gjorde som faren sa.
Faren sa: «Kryp hit så fort du kan.»
Gutten adlød igjen.
Da han var kommet halvveis, sa faren:
«Reis deg opp og løp mot meg.»
Gutten kastet seg i armene til faren og snudde seg for å se. Fra en gren på treet der han hadde lekt, hang en fem meter lang slange.
Er vi alltid like klar til å adlyde Guds røst? Begynner vi å spørre om hvorfor og ber om utsettelse, kan det bli for sent.
Gud forteller oss gjennom sitt ord og sine bud hva som er best for oss. Peter og apostlene sa en gang: «En skal lyde Gud mer enn mennesker!» (Apg 5,29).
OPK373
